Vi skal være eksperter på alt: Læreres erfaringer og refleksjoner om sin rolle i avdekking av vold og overgrep

Abstract

Vold og overgrep mot barn er et kjent samfunnsproblem som har både individuelle og samfunnsmessige kostnader. Til tross for dette, avdekkes det ikke nok. Skolen har en sentral rolle i dette arbeidet, og lærere tilskrives en rolle i avdekkingen uten å nødvendigvis ha forutsetningene for å gjennomføre det i praksis. Dette masterprosjektet har rettet søkelyset mot den opplevde lærerrollen i sammenheng med avdekking av vold og overgrep hos elever. Oppgaven tar utgangspunkt i lærere som velferdsstatens førstelinjearbeidere, og betrakter det derfor som at de står i spenn mellom tilgjengelige ressurser og både interne og eksterne krav og forventninger. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling konstruert: Hvordan opplever lærere sin egen rolle i avdekking av vold og overgrep hos elever? I tillegg ble to forskningsspørsmål formulert for å støtte problemstillingen: Hvordan opplever de samarbeidet med relevante aktører? Hvordan kan den opplevde lærerrollen bidra til og/eller hindre avdekking av vold og overgrep? Målet har vært å trekke frem læreres subjektive erfaringer og refleksjoner. Å gjennomføre kvalitative semi-strukturerte intervjuer av lærere ga muligheten til å undersøke dette, og empirien ble deretter analysert i henhold til Braun og Clarkes (2006) tematiske analyse i lys av Lipskys teori om bakkebyåkratiet (1980). Funnene viser at lærerrollen medfører mange roller, og at forventningene til rollen ofte oppleves høye og urealistiske. Følelser av utilstrekkelighet og maktesløshet styrkes der lærerne befinner seg i spennet mellom krav og forventninger, og ressurser. Avdekking av vold og overgrep utfordres fordi lærerrollen utfordres, og tvetydige rolle- og ansvarsområder kombinert med utfordringer rundt grensesetting resulterer i en noe overambisiøs lærerrolle på bakkenivå. Denne kombinasjonen kan svekke evnen til å avdekke og rapportere tilfeller av vold og overgrep hos elever