Ungdomsskoleelevers opplevelse av tilpasset opplæring i ordinær undervisning

Abstract

Tematikken for denne studien har omhandlet prinsippet om tilpasset opplæring, og opplevelsen av hvordan dette praktiseres. Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan noen ungdomsskoleelever opplever at prinsippet blir ivaretatt i skolen. Forskning på feltet peker i retning av at skolens arbeid med tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å favne om elevmangfoldet i skolen. I forbindelse med dette stilles det økende krav til anerkjennelsen og ivaretakelsen av elevstemmen. Derav oppgavens fokus på involvering av elevenes perspektiver i utviklingsarbeid av skolens praktisering. Oppgavens problemstilling lyder som følgende: Hva er ungdomsskoleelevers opplevelse av hvordan prinsippet om tilpasset opplæring blir ivaretatt i skolen? Studiens teoretiske rammeverk har tatt utgangspunkt i utdanningspolitiske dokumenter, litteratur og forskning på området. Dette legger grunnlaget for en helhetlig forståelse av prinsippet og dets omfang. Vygosktys teori om den nærmeste utviklingssonen ble brukt som perspektiv på å forklare barn og unges utvikling og læring i sammenheng med arbeidet med tilpasset opplæring i skolen. Studien har hatt et kvalitativt forskningsdesign, hvor transkribert datamateriale fra to fokusgruppeintervju med åtte ungdomsskoleelever ble grunnlaget for den tematiske analysen som ble gjennomført. Videre diskuteres funnene i lys av oppgavens teoretiske forankring. Studiens resultater viste at elevene opplevde praktiseringen av prinsippet om tilpasset opplæring som mangelfull og overfladisk, hvor faktorer som elevmedvirkning, sosial læring/ utvikling, differensiering og variasjon i liten grad ble prioritert i planlegging av undervisningen. Elevene opplevde den som ensformig og generisk, og at det ikke ble tilrettelagt for at deres stemmer skulle bli hørt, eller involvert. Samtidig løftet elevene frem flere positive aspekter ved undervisningen og skolekulturen/ skolemiljøet. Her ble betydningen av gode relasjoner vektlagt i stor grad. Elevene trodde at lærerne hadde et ønske om å støtte og hjelpe dem i timene, men at skolens rammer og ressurser setter begrensninger for opplæringstilbudet de får. Elevenes manglende opplevelse av sosial og faglig oppfølging, slik utdanningspolitiske dokumenter og forskning også viser, virker å prege elevenes individuelle læringssituasjon og deres opplevelse av læringen. Masteroppgavens funn kan forstås slik at skolen har en generell felles forståelse av prinsippet, men at de betydelige utfordringene oppstår i den praktiske gjennomføringen