Tilpasset opplæring og spesialundervisning: En kritisk diskursanalyse av bakgrunnsdokumenter til den gjeldende og den kommende opplæringsloven

Abstract

I denne oppgaven er det gjennomført en diskursanalyse basert på Normas Fairclough sin teori og metode for kritisk diskursanalyse. For å svare på problemstillingen «Hvilke diskurser rundt begrepene tilpasset opplæring og spesialundervisning er fremtredende i bakgrunnsdokumenter for den gjeldende- og den kommende opplæringsloven?» har studien analysert kapittel 19 i NOU1995: 18 Ny lovgivning om opplæring - «… og for øvrig kan man gjøre som man vil» og Kapittel 31 i NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Bakgrunnen for valget av disse dokumentene er at de er sentrale utdanningspolitiske dokumenter i prosessen med å vedta en ny lov. Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan innholdet i utdanningspolitiske dokumenter samsvarer med praksisen i skolen. Det er mange år mellom utgivelsen av de to dokumentene, og på disse årene har det skjedd en utvikling i skolen og i forhold til prinsippene tilpasset opplæring og spesialundervisning. Noe av grunnen til at det er satt i gang et arbeid med en ny lov, er at gjeldene er omfattende og uoversiktlig som gjør den vanskelig å finne frem i og ta i bruk. I dokumentene som er utgangspunktet for analysen er det forståelsen og ytringene til utvalgene som kommer frem, uten å være påvirket av høringsrunder og andre faktorer. Selve analysen av dokumentene er gjort med utgangspunkt i en innholdsanalyse og en grammatisk analyse. Ut ifra resultatet av analysen er det identifisert tre diskurser som er felles for begge dokumentene; diskursen om rettigheter og ansvar, diskursen om integrering og inkludering og diskursen om krav til kompetanse. Videre er de identifiserte diskursene diskutert i et historisk perspektiv og opp mot tidligere forskning. Diskusjonen viser at diskursene bygger på den historiske utviklingen innenfor utdanningspolitikken, men det er noen ulikheter i hva som kommer frem i de ulike kapitlene det er tatt utgangspunkt i. Både når det kommer til forståelsen av hva som ligger i prinsippet tilpasset opplæring, og hvordan dette kan ses på som er politisk virkemiddel. Det er også en forskjell på hvordan integrering og inkludering blir lagt frem i dokumentene, samtidig som det er et skille mellom hva de politiske dokumentene sier i forhold til hva studier gjort på praksisen i skolen viser.