Lærerens oppfølging av elever som har traumatiske erfaringer fra krig og flukt

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er tabuiserte traumer fra krig og flukt. Her tar jeg for meg erfaringer lærere har med å støtte og tilrettelegge for elever som har vært gjennom krig og flukt, samt hvordan tidligere elever har opplevd lærerens støtte etter selv å ha vært gjennom krig og flukt. Problemstillingen jeg tar for meg er Hvordan kan lærere ilrettelegge skolehverdagen på en god måte for elevene som har vært gjennom krig og lukt? I tilknytning til dette har jeg også to forskningsspørsmål for å kunne svare på roblemstillingen, de er Hvordan har elever som har gjennomgått traumatiske opplevelser fra krig og flukt erfart lærerens støtte? og Hvordan jobber lærere for å tilrettelegge og støtte elever som har gjennomgått traumatiske opplevelser fra krig og flukt? Slik får jeg belyst to ulike perspektiv på tilretteleggingen i skolen for elever som har vært gjennom krig og flukt. Teorien som benyttes er knyttet opp til temaene traumeteori, migrasjonsutfordringer og relasjonsperspektiv. Metoden som er benyttet er kvalitativt intervju. Det er gjennomført med to utvalg. Utvalg 1 er lærere som har erfaring med å jobbe med støtte for elever som har vært gjennom krig og flukt. Utvalg 2 er tidligere elever som har gått på skole i Norge etter å selv ha vært gjennom krig og flukt. Diskusjonen tar opp tre sentrale funn som handler om omsorg og de menneskelige møtene, kunnskap om traumer og støtte og tilrettelegging. Avslutningsvis i kapitlet med diskusjon og analyse kommer en oppsummerende diskusjon av tabuiserte traumer. Konklusjonen viser at lærerens møte med elevene er avgjørende for hvordan elevene har det på skolen og omsorg er viktig i dette møtet og i relasjonsbyggingen. Det kommer også frem at det trengs mer generell kunnskap om traumer og hvilke konsekvenser det kan ha for et barn i forhold til utvikling og læring slik at lærere kan ivareta mangfoldet i skolen på en god måte. Ulike tiltak som benyttes for å tilrettelegge i skolen er blant annet aktivisering, tilpasset opplæring, samarbeid med andre instanser, struktur, rammer og trygghet. Hvorfor noen temaer er tabuiserte diskuteres også.