Synets betydning for lesing- behovet for kunnskap i skolen

Abstract

I denne masteroppgaven er temaet Synets betydning for lesing og behovet for kunnskap i skolen. Dette temaet mener jeg det er for lite oppmerksomhet og kunnskap om både i den norske skole, men også i samfunnet generelt. Det overordnede målet med dette masterprosjektet er å besvare studiens problemstilling: Hvordan utvikles barns syn fra 1. klasse til 4. klasse? For å utdype problemstillingen er det formulert tre ytterligere forskningsspørsmål: • Hvordan endres visus på nært og avstand fra 1. klasse til 4. klasse? • Hvilke synsvansker kan opptre etter skolestart? • Hvordan kan elevenes syn stimuleres i skolen, og får visuelle forbedringer innvirkning på lesefunksjonen? For å besvare problemstillingen har prosjektet en kvantitativ forskningstilnærming, hvor det er inngått samarbeidet med en synspedagog. Resultatene er basert på synspedagogiske kartlegginger og opplæring. Det synspedagogiske arbeidet omfatter 24 elever som ble synskartlagt av en synspedagog før de startet i 1. klasse og re-kartlagt i 4. klasse. Av disse 24 elevene ble det valgt ut seks elever til en fokusgruppe. Disse seks elevene hadde enten fått oppfølging etter synskartleggingen i 1. klasse eller 4. klasse fordi de hadde visuelle forstyrrelser. Dette prosjektet har vist gjennom forskning som er presentert, og synskartleggingene av elevene at synet er i utvikling og kan endres, både når det gjelder visus, akkommodasjon og konvergens i løpet av årene fra 1.-4. klasse. Generelt har utviklingen på disse synstesten vært positive, men det er elever som har hatt spesielt lave verdier som kan ha negativ påvirkning på elevens lesing og læring. Lærere som oppdager tegn på lese- og skrivevansker bør ha kunnskap om visuelle forstyrrelser slik at de kan undersøke om problemet er relatert til synsforstyrrelser, enten som medvirkende faktor eller som hovedårsak (Garzia, 2006, s. 210).