Lærerens tilrettelegging i skolen for elever med barnedepresjon

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan lærere kan få til god tilrettelegging i skolen for elever med barnedepresjon, samt bidra til å sette søkelys på barn sin psykiske helse. Problemstillingen som denne studien ønsker å besvare lyder som følger: Hvordan kan lærere tilrettelegge undervisningen og skolehverdagen for elever som sliter med depresjon? For å svare på problemstillingen har jeg valgt å benytte kvalitativ metode med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet har jeg samlet inn gjennom tre semistrukturerte intervjuer med en lærer, helsesykepleier og en miljøterapeut. Jeg har fått innsikt i informantenes opplevelser og erfaringer med fenomenet barnedepresjon. Funnene i studien viser at elever som utviser innagerende atferd ofte blir oversett i skolen. Videre kommer det frem at det har vært en økning i antall barn som utvikler depresjon, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap om barnedepresjon. Resultatene tyder på at psykisk helse har fått en mer sentral plass i skolen, og at lærerrollen er i endring. Lærere har tilsynelatende fått mer ansvar for elevenes psykiske helse. Betydningen av en god lærer-elev relasjon er dermed noe som fremheves i studien, og funn tyder på at lærere utgjør en svært viktig rolle, spesielt for sårbare barn. I tillegg tilsier funnene at barn som er deprimert har behov for å føle på tilhørighet i skolen, og at lærere må sørge for at eleven blir inkludert i det sosiale fellesskapet. I arbeidet med å tilrettelegge skolehverdagen vektlegger informantene blant annet variert undervisning og realistiske krav. Informantene peker også på viktigheten av å legge til rette for mestringsopplevelser, og å få til et samarbeid som er velfungerende