“Hva er læreres erfaringer rundt folkehelse og livsmestring?”

Abstract

Oppgaven er basert på en kvalitativ intervjustudie basert på fem lærere som er aktive i yrket som lærer. Studien har gjort funn i forhold til forskningsspørsmålet “Hva er læreres erfaringer rundt temaet folkehelse og livsmestring?”. Funnene er gjort ved hjelp av intervju med fem lærere på forskjellige stadier i skolen. Alle informantene er lærere på trinn mellom 5 og 10 trinn, så det er en god blanding fra mellomtrinnet og ungdomsskolen. Informantene er utdannet grunnskolelærere. Gjennom intervjuprosessen har vi sett på hva lærere erfarer i skolehverdagen, og hvordan temaet folkehelse og livsmestring (FoL) blir tolket og erfart i den norske skolen. For å svare på oppgavens problemstilling er det gjort flere funn av intervjuprosessen vår. Intervjuprosessen var delt opp i to deler, den ene delen handlet om folkehelse og livsmestring i skolehverdagen, den andre handlet om folkehelse og livsmestring som et tverrfaglig tema. Oppgaven har flere funn som var interessante for å finne ut hva lærere faktisk mener og erfarer med folkehelse og livsmestring. Et av funnene viser at samarbeid med kollegiet er en stor utfordring for implementeringen av folkehelse og livsmestring. Informantene oppgir at det er enkelte lærere i kollegiet som er mer fagfokuserte enn hva læreplanen tilsier, og at det derfor blir krevende med et tverrfaglig samarbeid. Forskning påpeker at det er helt essensielt for en organisasjon å skape en samarbeidskultur for læring og utvikling. Det må jobbes for å skape en felles forståelse blant alle ansatte (Brandlistuen, 2019). Et annet spennende funn i studien var at flere informanter opplever av å ha for lite kunnskap og kompetanse til å utøve FoL i praksis, og at det er gitt for få konkrete føringer på hvordan det skal praktiseres. Vide og abstrakte kompetansemål skaper forvirring og diskusjoner innad i kollegiet, og det fører til at flere nedprioriterer de tverrfaglige temaene. Forskningen viser til at lærere sitter inne med for lite relasjonskompetanse til å utføre den jobben som kreves av dem, spesielt etter innføringen av LK20 (Sælebakke, 2018, s. 34). Videre viser forskning at læreres relasjonskompetanse har stor betydning for å forebygge problematferd og prestasjonspress blant elevene, samtidig som at det kan gjøre elevene mer robuste (Sæleland, 2018, s. 35).