Læreres forståelse og tilrettelegging for elever med atferdsvansker

Abstract

I denne masteroppgaven er vi inspirert av egne erfaringer med elever som har atferdsvansker, da vi har lite kunnskap om hvordan vi som lærere kan møte denne elevgruppen i skolen. Formålet med masterprosjektet er å finne ut hvordan lærere kan forstå og legge til rette for elever med atferdsvansker på barneskolen. De teoretiske perspektivene som trekkes frem i studien, opplever vi som meningsfulle og forklarende for å svare på vår problemstilling, og ønske om å gi et bidrag til tematikken «atferdsvansker i skolen».

I dette masterprosjektet er det benyttet kvalitativ metode, i form av et semistrukturert intervju. Grunnlaget for den empiriske undersøkelsen er den teoretiske beskrivelsen av fenomenologisk tilnærming. For å få en forståelse og dypere innsikt i vår problemstilling, har vi intervjuet seks lærere som har grunnskoleutdanning med spesialpedagogikk. De jobber som lærere og spesialpedagoger, og har relativt lik bakgrunn. Intervjuene har gitt oss en bredere forståelse av hvordan elever med atferdsvansker blir møtt og tilrettelagt for, av lærere i skolen. Funnene i studien gir ingen mulighet for generalisering, og bygger på informantene sine erfaringer og synspunkt, samt tidligere forskning og litteratur om temaet.

Det viser seg at atferdsvansker er et komplekst tema, som kan tolkes og forstås ulikt. Denne studien tar utgangspunkt i Ogden (2022) sin definisjon på norm- og regelbrytende atferd. Definisjonen sier at elevene bryter med skolens regler, normer og forventinger, og hemmer læring og utvikling, samt samhandling med andre (Ogden, 2022, s. 13). Dette blir også trukket frem av informantene gjennom intervjuene. For å finne ut hvordan lærere kan forstå og legge til rette for elever med atferdsvansker, har vi valgt å gå inn i teori om forståelse, årsaksforklaringer, relasjoner, klasseledelse, samt ros og irettesettelse. Dette har vært viktig for å frem kompleksiteten og viktigheten av tematikken.

Empirien og drøftedelen viser at informantene har forståelse for at atferdsvansker kan komme av flere årsaksforklaringer. Dette kan ha sammenheng med individuelle egenskaper, samt forhold i hjemmet, skolen og med jevnaldrende. Drøftedelen kaster lys over at lærere bør være bevisste på ulike årsaksforklaringer, da det vil påvirke hvordan lærere forstår og møter elever med atferdsvansker. Informantene deler flere erfaringer angående tiltak, som handler om hvordan lærere kan legge til rette for elevene. Parallelt trekker informantene frem sammenhengene mellom gode relasjoner og proaktiv klasseledelse, som viktig. Studien belyser også hvordan lærere korrigerer elever med atferdsvansker, samt bruken av ros og irettesettelse.

Empirien viser at forståelse, årsaksforklaringer, relasjoner, klasseledelse, samt ros og irettesettelse er gjensidig avhengig av hverandre. Dersom ett av disse tiltakene ikke er til stede, vil det få negativ betydning for andre elementer i eleven sin skolehverdag. Dermed kan dette utgjøre en risiko for eleven, da det kan begrense utvikling og læring, samt positiv atferdsendring. Det viser viktigheten av at lærere har kunnskap og bevissthet om de ulike komponentene, som må være til stede for å kunne forstå og legge til rette for elever med atferdsvansker. Masterprosjektet løfter frem hvordan lærere kan tilrettelegge, slik at elevene opplever trivsel i skolehverdagen. Dette gjøres for å skape et stimulerende læringsmiljø som fremmer elevenes utvikling både faglig og sosialt. I drøftingen blir fellestrekk synliggjort gjennom teori og forskning, samt lærernes erfaringer, og kunnskap om atferdsvansker.