Hva er det i klumpen? Barneskoleelevers argumentasjon i en halvåpen utforsking

Abstract

Naturvitenskapen er ikke absolutt, men stadig i endring. Vi vet mer i dag enn for 100 år siden, og om 100 år kan det være nye fakta og kunnskaper som gjelder. Derfor er det viktig at elevene ikke bare skal lære om naturvitenskapelige fakta, men også lære hvordan naturvitenskapelig kunnskap blir til. For å lære om dette er utforskende arbeid og argumentasjon sentralt. Ved å bruke disse metodene vil elevene oppleve hvordan forskere jobber, og dermed få en mer virkelighetsforståelse av naturvitenskapen. Vi er med i et forskningsprosjekt som heter TRELIS, som står for Teachers’ Research Literacy for Science teaching. Hensikten med TRELIS er å utdanne naturfagslærere til å bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning (TRELIS, 2023). De tar utgangspunkt i eksisterende naturfagdidaktisk forskning, og gjennom designbasert forskningsmetode bidrar TRELIS til videreutvikling av forskning samtidig som de leverer velprøvde og forskningsbaserte læringsressurser til norsk lærerutdanning og skole (TRELIS, 2023). Studien er en kvalitativ designbasert forskning. Den tar for seg tre 7.klasser som gjennomfører et black-box forsøk, der elevene skal argumentere hva som er i en plastelinaklump uten å åpne den. Vårt fokus i denne studien er hvordan elevene argumenterer seg i mellom. Dette har vi funnet ved å ta lydopptak av klassen, men vi har også samlet inn skriftlige rapporter. Resultatene våre fra analysen viser at elevene argumenterer sjeldent sammenhengende når de undersøker. De tolker observasjoner mye før de kommer med forslag til hva som kan være i plastelinaklumpen. Dermed er de fleste påstandene også begrunnet i tolkninger. Vi ser også tendenser til at tidlig i utforskingen er elevene ivrig på å finne ut hva som er i klumpen, og hopper fort til konklusjoner, før de faktisk har startet ordentlig å undersøke. Overraskende nok er det mange elever som utfordrer hverandres påstander, og mange gjør dette med å teste gyldighet eller ber om begrunnelse for påstander. Disse utfordringene blir ofte svart med enten grundige argument, eller med veldig generelle svar som “det føles ut som x derfor er det x”. De skriftlige argumentene gjenspeiler de muntlige, ved at de også er basert på tolkninger. Disse er naturligvis samlet, men kan også ha generelle svar, der begrunnelsen ikke er så tydelig som ønsket.