Hvordan kan vi forstå bakgrunnen for innføring av livsmestring som undervisningstema i skolen, og hvilke perspektiver kom til uttrykk i diskusjonen omkring opprettelsen av dette temaet? På hvilken måte er temaet relevant for KRLE-faget?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3088166Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I 2020 ble fagfornyelsen tatt i bruk av barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. Fagfornyelsen var et lenge etterlengtet læreplanverk, som skal bidra til at elever får kunnskaper og kompetanser som blir sett på som nødvendige i den ukjente fremtiden i vårt samfunn. Elever over landet skal være rustet til å møte på fremtidens utfordringer, og skolen skal sørge for at elevene er best mulig rustet. Livsmestring er et av temaene som er nytt i fagfornyelsen, og i faget KRLE. Livsmestring er del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Livsmestring har som formål at elever skal mestre livets mange utfordringer både personlige og kollektive problemer. Denne masteroppgaven undersøker de ulike perspektivene på at livsmestring er blitt del av læreplanverket og hvilke argumenter som kom til uttrykk i diskusjonene knyttet til opprettelsen av temaet livsmestring. Videre ser jeg også på hvilken betydning dette hadde for KRLE-faget.
Oppgaven består av en kvalitativ dokumentanalyse av ulike dokumenter som sier noe om temaet, nærmere bestemt politiske styringsdokumenter, høringsuttalelser, samt et utvalg ytringer i media og faglige tekster. Denne analysen har identifisert to hovedposisjoner i debatten: Majoriteten er positiv til at livsmestring er blitt del av læreplanverket. Denne dominerende posisjonen omfatter de mange som mener at livsmestring som tema i skolen er viktig fordi det er obligatorisk og at alle vil ha nytte av det. Den andre posisjonen utgjøres av kritiske røster som mener temaet bidrar til økt press for de unge, og at undervisningen ikke vil nå inn til elevene som trenger det mest. Blant de som mener at faget er nyttig har det imidlertid også vært mye diskusjon om hva faget bør og skal inneholde. Et tema i diskusjonen har vært om psykisk helse får nok plass i læreplanen og om det skulle ha vært et eget fag. Andre mener personlig økonomi burde få mer plass. Andre igjen mener at det også er viktig at seksualitet får en plass i livsmestringsfaget og at alle lærere har et ansvar for å lære dette til barna. Noen har også pekt på behovet for bedre samarbeid mellom lærere for å integrere livsmestring i faget på en naturlig måte.
KRLE-faget er et fag som særlig egner seg for at elever kan tilegne seg kunnskap om livsmestring som handler om å leve i mangfolds samfunnet. Flere aktører i diskusjonen ønsker at livsmestring i KRLE-faget skal fokusere nærmere på essensen i religioner og at opplæringen knyttet til eksistensielle spørsmål skal settes i sammenheng med ulike religioner og livssyn. Det er en del uenighet om hvordan dette skal undervises i på en faglig forsvarlig, interessant og engasjerende måte, uten å bli oppfattet som forkynnende. Slik jeg ser det viser diskusjonen om livsmestring, også i KRLE faget, at denne tematikken kan åpne for muligheten til å utforske flere viktige emner i undervisningen. Samtidig har søkelyset på livsmestring potensial til å bidra til å gjøre KRLE-faget til en enda bedre arena for å lære om mangfold. Selv om det er mange gode argumenter for innføringen av livsmestring som undervisningstema i skolen, er også mye av kritikken tankevekkende og lærerik, og derfor viktig å ta med seg videre som lærer
Beskrivelse
Master i grunnskolelærerutdanningen 5. - 10. trinn, KRLE. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen