Barn sitt forhold til bærekraftig utvikling

Abstract

Bærekraftig utvikling er et komplisert begrep med hundrevis av definisjoner, og er sentralt i den norske læreplanen LK20. Samtidig eksisterer det lite forskning om hvordan barn forstår bærekraftig utvikling og hva de føler angående temaet. Målet for denne oppgaven er å belyse disse forholdene som barna har til bærekraftig utvikling. Det er viktig for en lærer å ha innsikt i barns følelser til bærekraftig utvikling, fordi barn har mye negative følelser som preger deres forhold til begrepet (Ojala, 2022, ss. 2-3). Samtidig er bærekraftig utvikling et begrep som krever arbeid med kompleksitet (Ott, 2019, s. 41), og derfor er det sentralt å vite om barn viser en forståelse av de kompliserte sidene av temaet. Denne oppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg hvordan barn i en syvendetrinnsklasse i Bergen forholder seg til bærekraftig utvikling. Studien er bestående av elever på én syvende trinns klasse og én samfunnsfaglærer på en skole i Bergen. Metodegrunnlaget har vært et semistrukturert intervju med lærer, elevtekster og tegninger med sytten syvendeklassinger og et fokusgruppeintervju med seks syvendeklassinger. Denne studien finner at barna evner å forstå kompleksiteten til bærekraftig utvikling gjennom systemforståelse. Samtidig finner studien at barna har både positive og negative følelser angående bærekraftig utvikling, og at noen av barna viser følelsene sine gjennom kritisk håp eller utopisk håp. I tillegg til at det eksisterer forbindelser mellom barnas følelser og forståelse gjennom kontekstuell kunnskap og at systemforståelse gir barna et konstruktivt håp