Lex mercatoria: Den moderne gjenfortellingen av middelalderens handelslov

Abstract

Denne oppgaven forklarer hvordan historien om middelalderens Lex mercatoria har blitt brukt i ulike fortellinger etter andre verdenskrig. Mot slutten av 1200-tallet betydde Lex mercatoria et sett med privilegium for handelsmenn i de engelske domstolene. Dette inkluderte prosedyrer for å gjøre rettsakene hurtigere. Fra dette punktet har begrepets betydning blitt utvidet og byttet mening. På 1600-tallet ble det beskrevet som et universelt lovsystem for handelsmenn. I det 20. århundre hadde det blitt ekspandert igjen, og det ble nå beskrevet som et privat autonomt universelt handelslovverk. Gjennom århundrene, med en skiftende definisjon, har fortellingen blitt brukt til å legitimere skatt på handel på 1600-tallet og for å øke makten til kongen i England, samt påvirke hvilke domstoler handelsmenn skulle benytte seg av. På 1900-tallet har den blitt brukt av FN som en modell for en ny internasjonal handelslov og av liberalister som en modell for et statsløst samfunn. Oppgaven analyserer moderne historiebrukere og hvilke narrativ de danner om middelalderens Lex mercatoria. Gjennom disse svært ulike arenaene finner vi fellestrekk i fortellingene deres slik at vi kan identifisere to grunnfortellinger. 1) At nasjonalstater ikke burde være det lovgivende organ, og 2) Lex mercatorias briljering som handelslov i middelalderen