Barns utforskning ved havet -et kjønnsperspektiv

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: Heikkilä (2020) ser at skoler og barnehager jobber svært lite strukturert med likestilling og for å styrke likestillingen. Målet med denne masteren er å få et innblikk i hvordan barna gjør kjønn ved å se på aktiviteter som blir gjort ved havet og hva det kan gi av kunnskap i forhold til hvordan man jobber med likestilling. Likestilling er også helt essensielt for å nå alle bærekraftsmålene (FN-sambandet, 2022). Problemstillingen er: «Hvordan gjør barnehagebarn kjønn ved bruk av ulike artefakter og materialer de finner når de utforsker ved havet gjennom et kunstprosjekt?» Kanskje kan artefaktene med svake inskripsjoner være med å likestille barn i barnehagen. Teoretisk perspektiv: For å finne svar blir Ødegaard (2020) sin modell om dialogisk engasjement brukt for å analysere og se hvordan barn gjør kjønn. Begreper og ord som åpenhet, forespørsel, samarbeid, nysgjerrighet, flere måter å skape kunnskap, prosessorientert, samskapning av mening, improvisasjon, variasjon, kropp, bevegelse, sanser, artefakter, materiale og symboler blir brukt for å se hvordan barn gjør kjønn. Ødegaard (2020) sin modell går ikke inn på kjønn, og jeg bruker derfor Davies til å utdype denne delen. Davies (2003) skriver at å gjøre kjønn handler om at barn posisjonerer seg etter de sosiale strukturene de befinner seg i, samtidig som de er mennesker som gjør motstand og påvirker hvordan de gjør kjønn. Metode og datamateriale: Masterprosjektet har en kulturhistorisk tilnærming som går ut på at den fokuserer på de kulturelle og sosiale faktorer som er med å påvirke samfunnet. Det er en etnografiskinspirert studie hvor jeg har vært deltagende observatør. Det ble også filmet, og både videomateriale og feltnotater blir brukt i analysen. En triangulering er brukt for å validere. Det betyr at jeg har brukt både videoobservasjon, feltnotat og intervju for å analysere og finne svar på problemstillingen. Intervjuet har også blitt brukt som «member checking» hvor jeg har stilt barnehagelærerne spørsmål om situasjoner jeg mangler informasjon om. Funn: Funnene blir sett på i to kategorier: Artefakter med svake inskripsjoner og artefakter med sterke inskripsjoner. De sentrale funnen er at jentene og guttene i denne studien bruker de samme artefaktene når de gjør kjønn. Jentene og guttene gjør også mange av de samme aktivitetene, men gutter er litt mer opptatt av steiner enn jentene og jentene litt mer opptatt av dyr enn guttene. Artefaktene med sterke inskripsjoner som blyanter var jentene opptatt av og få farger som rosa og lilla. Guttene var ikke like opptatte av fargene, men når de valgte tok de farger som blå, svart og grønn. Konklusjon: Funnene viser at det er lite forskjell på hvordan jenter og gutter gjør kjønn med artefaktene som har svake inskripsjoner, men at det er større variasjon blant artefaktene som har sterke inskripsjoner. Det er nyanser som skiller hvordan guttene og jentene gjør kjønn med artefakter som har svake inskripsjoner. Hekkilä (2020) skriver at man må studere flere ulike situasjoner og mønster for å forstå hvilken rolle kjønn har i hverdagen og hvordan barn gjør kjønn i ulike situasjoner. Mine funn er et bidrag til hvordan man ser på en situasjon hvor barn gjør kjønn og et bidra til å se hvordan man kan jobbe med likestilling i praksis. Funnene viser hvordan å jobbe i naturen med materiale og artefakter som har svake inskripsjoner kan være med å gjøre hverdagen i barnehagen mere likestilt. Det er ikke nok forskning på hvordan man jobber for mere likestilling i det pedagogiske arbeidet sammen med barna, derfor er dette et bidra til det.