Tilrettelegging av skolehverdagen for elever med dysleksi

Abstract

Bakgrunn og formål: Denne studien har søkelys på tilrettelegging av skolehverdagen for elever med dysleksi. Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske, som er medfødt og livslang. Studien er motivert av ønske om å øke egen kunnskapen rundt tilretteleggingen for elever med dysleksi. Formålet er å kunne dele denne kunnskapen videre slik at flest mulig elever med dysleksi i grunnskolen får den tilretteleggingen de har krav på slik at de opplever mestring og et økt læringsutbytte i skolehverdagen. Problemstillingen for studien lyder som følgende: Hvordan tilrettelegger lærere skolehverdagen for elever med dysleksi på 1.-7. trinn? Metode: Studien tar utgangspunkt i en mixed-methods med hovedtilnærming på kvantitativ forskningsmetode. Det empiriske materiale er samlet inn ved bruk av en elektronisk spørreundersøkelse, og dataen er analysert og fremstilt i tabeller ved bruk av SurveyXact og Microsoft Word. Deler av det empiriske materiale er tekstanalysert ved bruk av en kvalitativ metode, nærmere bestemt etter SDI-stegvis-deduktiv-induktiv metode ved hjelp av dataprogrammet NVivo. Resultat og konklusjon: Studien finner flere interessante og noen urovekkende funn. Studien kan konkludere med at det er en viktig sammenheng mellom lærerens kompetanse og/eller tidligere erfaringer og hvordan de tilrettelegger for elever med dysleksi. Det viser seg at det å ha en solid kunnskap om vansken dysleksi er viktig for å kunne gjøre en god tilrettelegging uten at det krever for mye av læreren. Studien viser og at det er mange lærere som mangler denne kompetansen og at de dermed føler seg rådville i sin arbeidssituasjon. Et urovekkende funn i studien er at det er et antall lærere som oppgir at de ikke tilrettelegger for sine elever med dysleksi, noe som denne elevgruppen har krav på. Studien har avdekket funn på at det er en forskjell på mannlige- og kvinnelige lærere når det gjelder hvor krevende de syns det er å tilrettelegge for dyslektiske elever, bruken av digitale hjelpemidler og hvordan de samarbeider med andre lærere på tvers av trinn. Disse funnene er knyttet opp mot tidligere forskning og teori