Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLyng, Martine Holstad
dc.date.accessioned2023-08-25T08:47:06Z
dc.date.available2023-08-25T08:47:06Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3085752
dc.descriptionMaster i praktisk utdanningsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergenen_US
dc.description.abstractOpplæringsloven er tuftet på skolens mandat, den fremhever at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte elev (Opplæringslova, 1998, §1-3). Nitten prosent av norske elever presterer under kritisk grense på leseferdigheter når de er 15 ar (Jensen et al.,2020; OECD, 2018). Forskning viser at det er en link mellom dårlige leseferdigheter og lav motivasjon for skolearbeid (Torrpa et al., 2020). Lese- og skrivevansker kan dermed bidra til mistrivsel, skolevansker, skolevegring og drop-out (Glazzard, 2010; Klinkenberg, 2017). Kompenserende digitale verktøy er tiltak som kan bidra til a gi elever med lese- og skrivevansker selvstendig tilgang til tekst og styrke elevenes akademiske ferdigheter (Irwin et al., 2022; Nordstrom et al., 2018). For at elevene med lese- og skrivevansker skal kunne benytte seg av kompenserende ressurser, må lærer ha kunnskap om relevante digitale verktøy (Biancarosa & Griffiths, 2012; Statped, 2021a). Dette aktualiserer betydningen av a utforske min problemstilling: ≪Hvordan opplever lærere at digitale verktøy kan benyttes til a legges til rette for skolefaglig mestring og motivasjon hos elever med lese- og skrivevansker på yrkesfaglig videregående skole?≫. Problemstillingen har blitt undersøkt ved kvalitativ forskning. Deltakerne i masteroppgaven var fire lærere som jobbet ved fire ulike yrkesprogram i yrkesfaglig videregående skole. Lærerne gjennomførte en utprøving av to digitale verktøy, Lingdys og Clips, over en testperiode på fire uker. Det ble gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer, et intervju for og etter utprøvingen med hver lærer. I arbeidet med analyseringen benyttet jeg tematisk analyse, hvor jeg som forsker beveget meg frem og tilbake mellom innsamlet data, kodet data og analysen (Braun & Clarke, 2006). Lærerens perspektiv og opplevelser har blitt drøftet i lys av teori og tidligere forskning på fagfeltet. Funn i datamaterialet viste at lærerne opplevde at digitale verktøy kunne legge til rette for skolefaglig mestring og motivasjon hos elevene. Lærerne opplevde økt motivasjon hos elevene ved bruk av Clips i undervisningen. Når det kom til Lingdys, erfarte lærerne at de elevene som brukte programmet opplevde skolefaglig mestring og motivasjon. Videre viste resultatene at elever som hadde brukt Lingdys i grunnskolen var motvillige til a bruke verktøyet. Et sentralt funn var at det ikke var nok at læreren bare hadde kjennskap til de digitale verktøyene som ble brukt, lærerne matte også kunne bruke verktøyene. Lærernes digitale kompetanse må derfor løftesen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectutdanningsvitenskapen_US
dc.subjectlesevanskeren_US
dc.subjectskrivevanskeren_US
dc.titleEn kvalitativ studie om læreres opplevelse av digitale verktøy som tilrettelegging for skolefaglig mestring og motivasjon for elever med lese- og skrivevanskeren_US
dc.title.alternativeA qualitative study about teachers experience of digital tools as an arrangement of scholastic mastery and motivation for students with reading and writing difficultiesen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMPUV550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal