Kreativitetens spillerom i morsmålsfaget: En komparativ studie med lærere fra Norge, USA og Belgia

Abstract

Kreativitet er et viktig begrep i dagens utdanningsdiskurs, ikke bare i Norge, men også i resten av Europa og USA. Norsk og internasjonal forskning er kommet frem til at begrepet kreativitet ikke blir definert på en klar måte i læreplanene. Denne masteroppgaven, som har et komparativt design, retter fokus mot kreativitetsbegrepet og faktorer som kan fremme eller hemme kreativitet i morsmålsfaget i Norge, Belgia og USA. Problemstillingen er som følger: Hvordan blir kreativitetsbegrepet forstått av et utvalg lærere fra henholdsvis Norge, Belgia og USA, og hvilke faktorer mener lærerne kan fremme og hemme kreativitet i morsmålsfaget (norsk/ Français/ Language Arts)? Et teoretisk perspektiv som er viktig for å besvare problemstillingen dreier seg om ulike tilnærminger til kreativitet. I teoridelen legges det vekt på fire ulike syn på kreativitet; en romantisk tilnærming og Vlad Petre Glaveânus tre tilnærminger til kreativitet; kreativitet som kunst, kreativitet som problemløsning og kreativitet som håndverk. Metoden som er brukt er kvalitative forskningsintervjuer med seks lærere fra tre ulike land. Analysemetoden som er brukt for å analysere datamaterialet er inspirert av Aksel Tjoras stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI-metoden). Funn og analyse av funn har vist at fire forskjellige tilnærminger til kreativitetsbegrepet er å finne blant informantene. På bakgrunn av drøftingen mener jeg at de ulike skolesystemene som er i Norge, Belgia og USA påvirker kreativitetssynene og hvilke faktorer lærerinformantene mener hemmer eller fremmer kreativitet i morsmålsundervisningen. De norske lærerinformantene mener at kreativitet er prioritert i det norske skolesystemet, både i læreplanen og blant skoleledelse. De opplever stort spillerom når det gjelder å være kreativ i norskfaget, men opplever at dårlig skoleøkonomi er en faktor som hemmer kreativitet. Tett teamsamarbeid med andre lærere kan også bremse kreativiteten. Informantene fra den belgiske skolen fortalte om god skoleøkonomi, noe som bidrar til at de kan være kreative utenfor skolens område, som å dra til museer og kunstutstillinger. Det tradisjonelle skolesystemet med et massivt testregime er hovedfaktoren som hemmer de belgiske morsmålslærernes kreative spillerom. I likhet med den belgiske skolen er de standardiserte testene viktig i det amerikanske skolesystemet, men lærerne har litt mer spillerom når det gjelder pensum i Language Arts. Denne friheten er noe de amerikanske lærerne mener er med på å fremme kreativitet i morsmålsfaget, mens en hemmende faktor kan være at enkelte amerikanske skoler gir lærerne bonuser og forfremmelse basert på hvordan elevene gjør det på standardiserte tester. Basert på funnene er det grunn til å tro at nasjonenes ulike skolesystemer har innvirkning på hvordan lærerne forstår kreativitetsbegrepet, samt hvilke faktorer de mener fremmer eller hemmer kreativitet i morsmålsfaget.