Et elevperspektiv på ADHD i musikkundervisningen: en kvalitativ studie

Abstract

Til tross for forskning som indikerer at deltakelse i vedvarende musikkundervisning kan være gunstig for å forebygge mange av de risikofaktorene tilknyttet ADHD, ser tematikken ut til å være underrepresentert i pedagogisk forskning. Elever med spesielle behov, kanskje særlig barn og unge med ADHD, ser ut til å betraktes som et musikkterapeutisk anliggende utenfor det ordinære musikkopplæringstilbudets ansvars- og interesseområde. Selv om barn og unge med ADHD utgjør et mindretall i den helhetlige elevgruppen, er det kanskje tid for å løfte frem også denne elevgruppen i musikk- og spesialpedagogisk forskning. Formålet med denne masteroppgaven var derfor å berike den eksisterende forskningen på ADHD i musikkundervisningen med elevenes egne perspektiver og opplevelser, for å bidra med kunnskap som kan være til hjelp i tilretteleggingen av musikkundervisningen i klasser hvor det er en eller flere elever med en ADHD-diagnose, gjennom følgende problemstilling: Hvordan kan vi forstå forholdet mellom barn og unge med ADHD sin deltakelse i, og musikklærerens tilnærming til, musikkundervisningen? Datamaterialet ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervju av to elever med en ADHD-diagnose og observasjon av musikkundervisningen i klassene til de to informantene. Observasjonsnotatene ble bearbeidet til en observasjonsfortelling, for å kontekstualisere intervjuene. Med selvbestemmelsesteorien som analytisk rammeverk, ble intervjuene analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene tyder på at elever med ADHD kan kjenne på negative følelser som sinne og irritasjon når de ikke får ting til. Hvordan elevene håndterer mangel på mestring eller motgang ser ut til å variere og være avhengig av forhold i omgivelsene, samt elevenes motivasjon, erfaringer og mestringsforventninger. Begge informantene ser ut til å oppleve at det å ha ADHD påvirker dem i musikkundervisningen og når de jobber med skole, særlig i form av utfordringer tilknyttet konsentrasjon. Et interessant funn i denne sammenheng var at elevene så ut til å oppleve at det å lytte til musikk når de jobbet med skole gjorde det enklere å konsentrere seg. I hvilken grad musikkundervisningen fremmer deltakelse og positive opplevelser for barn og unge med en ADHD-diagnose ser ut til å være avhengig av en rekke faktorer som fungerer i et dynamisk samspill. Noen av de faktorene som løftes frem er; lærerens kjennskap til, forståelse av og tilnærming til ADHD; skolens organisering; undervisningens innhold og utstyr; tilfredsstillelse av de tre grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet; elevenes motivasjon og mestringserfaringer.