Ulming i trekonstruksjon som følge av ekstern branneksponering - Forsøk med heltre søyler

Abstract

Hovedmålsetningen med denne oppgaven er å undersøke stabiliteten til trekonstruksjoner etter at en trebygning har brent. Dette har blitt gjort ved å utføre 20 eksperimenter i Hall of Flames, brannlaben til høyskolen på Vestlandet. Det har blitt konstruert et nedskalert ISO-rom av siporexblokker til dette formålet. Under de 20 forsøkene har 60 heltresøyler blitt utsatt for en flammebrann. Flammebrannen drives av propan som fordeles inn i forsøksrommet. Tilførselen av propan har for alle forsøkene pågått i 20 minutter, men nedkjølingsperioden etterpå har vært forskjellig fra forsøk til forsøk. Søylene som er plassert i forsøksrommet har vært ubehandlet og ikke påført noe last. Som en del av masteroppgaven er det gjennomført en litteraturstudie. Det har her vært fokus på teori og kriterier for predikering av ulming i treverk. Under forsøkene er det identifisert ulming i forsøksrommet og i søyler som var tatt ut av forsøksrommet. I de fleste av forsøkene har forsøksrommet vært lukket under nedkjølingsperioden. Det har derfor ikke vært mulig å observere hva som har foregått i rommet, men ved hjelp av termoelementer er temperatur økninger og nedganger i søyler og rommet dokumentert. Av 20 forsøk er 9 forkastet på grunn av for høy temperatur (27 søyler). Av resterende 33 søylene er det 8 søyler som har ulmet. Sannsynligheten for ulming ser ut til å være størst i den midtdelen av søylen.