Hvordan kan lesevansker påvirke arbeid med matematikkfaget på ungdomstrinnet?

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Forskning kan tyde på at leseferdigheter hos elever har innvirkning på resultatene i matematikk. Matematikken har i senere tid stilt høyere krav til leseforståelse etter nye læreplaner og mål som lærerne må forholde seg til. Endringene har skjedd fort og det har enda ikke blitt gjennomført så mange studier på hvilken betydning dette kan ha for elever som strever med lesing og deres matematikklærere. Matematikk har ofte vært et fag der elever som strever med lesingen i norsk og andre fag kan komme seg litt bort i fra lesingen og føle mestring, muligens også hevde seg, men dette kan se ut til å være i endring. Samtidig er det flere og flere skoler som utvikler gode system for bruk av hjelpemidler og andre tilpasninger for elever med påvist dysleksi, men hvordan dette eventuelt benyttes av matematikklærere på ungdomstrinnet er uvisst. Problemstilling: «Hvordan kan lesevansker påvirke arbeid med matematikkfaget ungdomstrinnet?» Metode: En kvalitativ forskningstilnærming ble benyttet for å belyse problematikken i dybden. Dataene til oppgaven ble innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervju. Utvalget av deltakere besto av fire elever på 10.trinn som alle har en form for lesevanske, men som har fulgt den ordinære matematikkundervisningen gjennom hele sitt skoleløp. I tillegg har jeg intervjuet fire lærere, alle lærerne er matematikklærere med erfaringer fra matematikkundervisning på ungdomstrinnet. To av lærerne har også studert spesialpedagogikk. Det ble gjort en tematisk analyse av datamaterialet hvor transkriberte intervju ble kodet i programvaren Nvivo. Videre ble det utviklet kategorier og overordnede temaer som kunne bidra til å belyse forskningsspørsmålene i oppgaven. Resultater: Resultatene fra studien tyder på at lesevanskene i stor grad påvirker arbeidet til elevene i matematikkfaget, slik det tidligere også har blitt hevdet. Elevene beskriver i detalj hvordan mengden av tekstoppgaver og krav om tekstbesvarelser ofte hindrer dem i å arbeide med matematiske problemstillinger, ettersom leseforståelsen er svak. Hadde det vært opp til disse elevene selv, hadde denne typen oppgaver blitt redusert eller fjernet. Hjelpemidlene blir i liten grad benyttet fordi de regnes som tungvinte og umotiverende – både av elevene og lærerne. Elevene forklarer også hvordan de ofte blir sittende virkeløse i 4 matematikktimene fordi de ikke vil spørre om hjelp så ofte som de egentlig kunne trenge. Høgtlesing av oppgaver (for den enkelte elev) blir fremhevet som positivt – både av elevene og lærerne. Lærerne påpeker imidlertid at dette er ressurskrevende og ikke alltid gjennomførbart. Tiltak i form av høytopplesing i plenum eller gjennomgang i fellesskap blir ikke nevnt av lærerne, heller ikke forarbeid knyttet til sentrale begreper og oppgavestrukturer i matematikken, eller tilbud om smågruppetiltak i perioder. Disse resultatene kan tyde på et behov for en ny kurs og oppgradering av matematikkundervisningen på ungdomstrinnet, selv om utvalget i denne studien ikke representerer andre enn seg selv. Elevene burde bli tatt med på råd om hvordan undervisningen best kan tilrettelegges, i tråd med prinsippet om elevmedvirkning og tilpasset opplæring.