22. Juli-undervisning og forebyggelse mot ekstremisme og radikalisering i skolen

Abstract

Forebyggelse av radikalisering og ekstremisme i skolen har blitt mer fremtredende i senere tid. Dette er et nytt fenomen i skolen hendelser som 9/11 og 22. juli. Masteroppgaven vil forsøke å undersøke hvordan 22. juli-undervisning er i skolen, og hva slags rolle forebyggelse får i 22. juli-undervisning og i skolen. Jeg har undersøkt forebyggelse i skolen gjennom å utføre kvalitative intervjuer med ungdomsskolelærere, og utførte en kvalitativ innholdsanalyse av relevante styringsdokumenter og intervjuene. For å analysere intervjuene og styringsdokumentene har jeg funnet to tilnærminger til forebyggelse som jeg kaller for sårbarhets- og motstandsdyktighetstilnærming, og en diskurs som jeg kaller den geopolitiske diskursen. Disse tilnærmingene og diskursen er basert på analyser som er gjort av Martin. M Sjøen og Christer Mattson. Jeg vil også bruke Michael Lipsky (1980) sin teori om bakkebyråkrati, og Harald Grimen og Anders Molander (2008) sin teori om profesjonelt skjønn for å se på relasjonen mellom styringsdokumentene, og intervjuet til lærerne. Det jeg fant var at det så ut til at de to dominerende tilnærmingene blant lærere og i styringsdokumentene var sårbarhet- og motstandsdyktighetstilnærming. Den geopolitiske diskursen var mindre representert hos lærere og i styringsdokumentene. Når det gjelder forholdet mellom lærere og styringsdokumentene var det mindre rom for skjønn når det gjaldt 22. juli-undervisningen. Men, det var større rom for skjønnsvurderinger i hvordan lærerne vil innlemme de ulike tilnærmingene til forebyggelse. Dette viste seg blant annet i at lærerne og LK20 hadde mindre fokus på identifisering og rehabilitering av radikaliserte individer. Et mye brukt tema som også dukket opp i forskningslitteraturen var «securitisation». Det var mange advarsler rundt om «securitisation» som et fenomen skulle finne sted i skolen. Jeg gjorde dermed en sammenligning av Storbritannias Prevent-program som ofte har blitt referert til som «securitisation» av skolen. Her kom jeg frem til at skjønnsvurderingen i Storbritannia ligger hos Prevent, mens i Norge ligger skjønnsvurderingen hos lærerne. Jeg endte oppgaven med å argumentere for at lærere burde beholde sine skjønnsvurderinger i saker som har med forebyggelse av ekstremisme og radikalisering å gjøre, slik at skolen ikke mister sin velferdsfunksjon på grunn av bekostning av forebyggende tiltak mot radikalisering og ekstremisme i skolen.