Læreres håndtering av rasistisk språkbruk i skolen: En studie av hvordan rasistisk språkbruk forstås, uttrykkes, håndteres og sanksjoneres blant et utvalg lærere i av norske grunnskoler.

Abstract

Denne studien undersøker hvordan rasistisk språkbruk håndteres i skolen blant et utvalg grunnskolelærere og omhandler begreper som hatefulle ytringer eller rasistisk språkbruk, rasisme, mikroaggresjoner og «uenighetsfellesskapet». Det empiriske grunnlaget er samlet gjennom kvalitative teknikker for innsamling av data. Gjennom analysen finner vi svar på hva rasistisk språkbruk innebærer for informantene, hva de ser på som mulige årsaksfaktorer, og hvilke erfaringer og håndteringsmetoder de har i sitt arsenal. Funnene kan i sin helhet ses på som et bidrag for å belyse en viktig problematikk i skolen om hvordan man kan håndtere situasjoner der rasistisk språkbruk anvendes. Ved å studere den overordnede forståelsen av rasistisk språkbruk blant et utvalg lærere, avdekkes ikke bare hva de mener rasistisk språkbruk innebærer, men også hvor de mener grensene går for hatefulle ytringer, selv om det kan være ment som humor. Begrepene rasistiske ytringer, banning og skjellsord tas opp til diskusjon med utgangspunkt i forskningsdeltakernes forståelse av begrepene. Jeg undersøker hvordan rasistiske ytringer kan komme til syne i klasserommet og ser på klasserommet som et «uenighetsfellesskap» og drøfter betydningen av «ubehagets pedagogikk» og lærernes lederrolle. Videre peker jeg på flere årsaksfaktorer til rasistisk språkbruk, som for eksempel sosiale medier. Jeg peker også på faktorer som kommer fram i andre og tidligere undersøkelser. Funnene i studien viser at informantene er samstemte i sin oppfattelse hva rasistisk språkbruk innebærer. Rasistisk språkbruk oppfattes som et kontekstbasert problem, men at håndteringen av det er varierer. Rasistisk språkbruk er noe alle lærerne møter, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom andre kollegers opplevelser. Men siden bruken av rasistisk språk varierer på de ulike skolene, så er lærernes erfaringer dermed ulike. Det kommer klart frem at rasisme skal slås ned på, men måten det skal gjøres på er forskjellig og avhengig lærerens lederrolle og elevkultur. Noen av deltakerne som selv har en minoritetsbakgrunn, viste seg å ha andre tilnærminger til rasistisk språkbruk og skilte seg noe ut fra det jeg forventet. Samtidig kommer det fram at det er mange lærere som undrer seg over hva som er den «riktige» måten å håndtere rasisme på, spesielt når det kan gå utover, og påvirke elevenes læringsmiljø og trivsel. Funnene viser at lærerne har klare tanker om at det ikke er akseptert å bruke fordomsuttrykk mot hverandre, men ser at det kan det være en del av elevkulturen eller andre kontekstavhengige årsaker som gjør at det ikke er like enkelt å ta tak i problemet. Min konklusjon er at der er behov for å adressere problematikken rundt rasistisk språkbruk og håndtering av det i skolen i større grad, i lærerutdanning og å se det store bildet, med tanke på økende kulturelt mangfold og behov for å eksponere våre fremtidige samfunnsborgere for hverandre, nettopp for å kunne øke toleransen i det flerkulturelle samfunnet i vestlige og eurosentriske kulturer