Brobygger, kulturåpner, fagperson: en analyse av forventningene til KRLE-lærerens kompetanse i styrings- og utdanningspolitiske dokumenter

Abstract

KRLE er det eneste faget i den norske skolen, som har en egen lovparagraf i opplæringsloven. KRLE-faget har vært særlig omdiskutert i tilknytning til debatten om fagets formål, som også har ført til flere endringer av fagets navn. Til tross for at mangfoldet er forsøkt ivaretatt i opplæringsloven og KRLE-fagets læreplan, synes det å være en spenning mellom formuleringene. På den ene siden vektlegges kulturarv og kristendommen. På den andre siden utledes formuleringer som vektlegger mangfoldet og andre religioner. Opplæringsloven og læreplanen synliggjør også viktigheten av sentrale verdier som er nødvendig for elevenes danning og møte med mangfoldet. Lærerrollen i faget synes å måtte forholde seg til flere retningslinjer og ha stor bevissthet rundt egen rolle for å kunne ivareta både elevenes og foresattes rettigheter. Denne kvalitative studien har hatt til hensikt å få ny kunnskap om krav og forventninger til KRLE-lærerens kompetanse, som kommer til syne i styringsdokumenter og utdanningspolitiske dokumenter. Studiens formål har vært å undersøke hvilke kompetanser som kan utledes gjennom styringsdokumenter, og hvilken «ekstrakompetanse» som synes å vektlegges lærerrollen i faget gjennom de utdanningspolitiske dokumentene. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling valgt: «Hvilke forventninger har samfunnet til KRLE-læreren i dag, og hvilke kompetanser utover det rent religionsfaglige har blitt synliggjort i utdanningspolitiske dokumenter?» Med utgangspunkt i studiens formål og problemstilling, ble litteratur og teori rundt KRLE-fagets historiske utvikling, den politiske og samfunnsmessige konteksten som KRLE-faget eksisterer i, dokumentenes kontekst og læreryrke som rolle og profesjon valgt som teoretisk forankring. Styringsdokumentene er analysert ved bruk av en kategorisering og tydelig markering av relevante begreper. De utdanningspolitiske dokumentene er analysert ved å tydelig vektlegge og markere relevante diskursive utsagn som retter seg til KRLE-lærerens «ekstrakompetanse». Funnene i denne studien viser at det er flere ulike krav og forventinger som vektlegges lærerrollen i KRLE-faget. Funnene viser at KRLE-læreren i dag forventes å ha bred religionskompetanse, samtidig som det er nødvendig å ha evner og verdier i møte med elevene og foresatte. KRLE-læreren kan synes å få et ekstra ansvar for å fremme verdiene elevene trenger å møte med mangfoldet. Analysen av de utdanningspolitiske dokumentene viser også til funn av en «ekstrakompetanse», utover det rent religionsfaglige som vektlegges lærerrollen i KRLE-faget.