Pedagogers erfaringer med språkopplæring av nyankomne barnetrinnselever

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Temaet norsk som andrespråk er et dagsaktuelt tema og det er et stort behov for å utvikle mer kunnskap om hvordan skolen best kan legge til rette for denne elevgruppen som øker i antall. Formålet med prosjektet er å undersøke hvilke erfaringer pedagoger har med språkopplæring for nyankomne barnetrinnselever. Forskning viser at det finnes store forskjeller innad i kommunene når det gjelder organisering av opplæringen, kartlegging av språkferdigheter og videre oppfølging. På bakgrunn av denne variasjonen i opplæringstilbud og ulik praktisering i språkopplæringen av nyankomne elever vil det være interessant å forsøke å skape en dypere innsikt i hva som fungerer godt og hva som kan forbedres i opplæringen. I denne oppgaven vil derfor ansatte på tre ulike mottaksklasser/skoler intervjues individuelt, i tillegg til en ekspert på feltet, for å samle inn informasjon med den hensikt å lære av de gode eksemplene. Problemstilling: Hvilke erfaringer har pedagoger med språkopplæring for nyankomne barnetrinnselever? Metode: I oppgaven ble det tatt i bruk kvalitativ metode for å svare på de underordnede forskningsspørsmålene som kan belyse problemstillingen. Innenfor den kvalitative tradisjonen ble det gjennomført fire forskningsintervju; tre pedagogintervju og et ekspertintervju. Semistrukturerte intervju med pedagoger og ekspert på feltet var et hensiktsmessig valg for få innsikt i pedagogers erfaringer med språkopplæring og for å kunne drøfte problemstillingen. Intervjutranskripsjonene ble kodet i programvaren Nvivo og stegvis-deduktiv induktiv metode har blitt benyttet for å analysere datamaterialet på en systematisk måte. Empirinære koder og overordnede kategorier ble utviklet for å bidra til å svare på problemstillingen. Resultatene fra intervjuene presenteres under fire hovedkategorier, men vil drøftes med utgangspunkt i forskningsspørsmålene. Funn: Samlet sett viser funnene at det er nødvendig å ta hensyn til flere faktorer for å sikre at nyankomne elever oppnår optimal språklig, sosial og faglig utvikling. Informantene vektlegger ulike tilnærminger til språkopplæringen og har forskjellige erfaringer når det gjelder organisering av opplæringen. Alle informantene fremhever kartlegging som et betydningsfullt element i språkopplæringen, og kompetanse i å kartlegge på en valid måte er ansett som sentralt. Mot slutten av oppgaven drøftes ulike former for organisering og lærernes erfaringer med språkopplæring opp mot det sosiokulturelle perspektivet på læring, samt enkelte perspektiv på inkluderende praksiser i opplæringen av de nyankomne elevene.