Blackface-debatten 2020: En analyse av rasismediskurs i norske aviser

Abstract

Dette er en analyse av blackface-debatten 2020. Denne oppgaven identifiserer, analyserer og drøfter rasismediskurser i norsk media. Med utgangspunkt i det rasismeteoretiske perspektivet rasialisering og diskursteori forsøker jeg å bedre forstå diverse argument og perspektiv i debatten. Det sentrale i rasialiseringsperspektiver er at man ser bort ifra spørsmål om hvem som er ansvarlig for rasisme på individnivå. Man ønsker heller å rette et kritisk søkelys på hverdagspraksiser hos majoritetsbefolkningen på samfunnsnivå. Med samme teorigrunnlag ser denne oppgaven også på mulige samfunnsmessige konsekvenser denne debatten kan få. Empirien for denne oppgaven består av 41 artikler publisert i norske medier fra 3. – 15. desember 2020. Forskningsdesignet er utformet fra den kvalitative metoden diskursanalyse. Datamaterialet er delt opp i fire kategorier og ulike diskurser innenfor hver kategori er blitt identifisert og analysert. Fra analysen er det trukket ut åtte funn som er drøftet opp mot oppgavens teoretiske rammeverk. I oppgaven er det blitt avdekket hvordan rasismediskursen er polarisert som følge av ulike forståelse av begrepet rasisme. Den ulike oppfattelsen står i veien for en pragmatisk diskusjon og bidrar heller til høyt konfliktnivå og personangrep. Store deler av datamaterialets meningsytrere forstår rasisme som eksplisitte handlinger motivert av rasistisk ideologi. Denne forståelsen gjør at mange forkaster tanken om at Espen Eckbo har laget noe rasistisk, ettersom det vil innebære at han selv innehar rasistiske verdier. Teoretiske perspektiver som bygger på en forståelse av rasisme som godt skjulte ekskluderingsmekanismer, er svært lite representert. I stedet for å betrakte rasisme som noe som opprettholdes av underbevisste funksjoner hos majoritetsbefolkningen blir rasisme forbundet med lav moralsk karakter på individnivå. Denne individualiserte forståelsen gjør at mange i datamaterialet hevder at blackface-debatten blir en digresjon i kampen mot «virkelig rasisme». «Virkelig rasisme» forstås i artiklene som eksplisitte handlinger motivert av rasistisk ideologi. Ved å rette søkelyset på eksplisitte former for rasisme forblir skjulte diskrimineringsfunksjoner i samfunnet uproblematisert.