Da Norge stengte ned: En studie av krisekommunikasjon og medias rolle under koronakrisen våren 2020

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å bidra til økt forståelse av krisekommunikasjon, hva som kjennetegner god krisekommunikasjon og medias rolle under kriser. Denne studien ønsker å belyse hvordan norske helsemyndigheter kommuniserte våren 2020, og hvordan media forholdt seg til myndighetenes kommunikasjon. Våren 2020 blinket varsellampene hos norske helsemyndigheter og koronakrisen var et faktum. Koronapandemien ble i løpet av kort tid den mest omtalte saken i norske medier noensinne. Myndighetene tok i bruk foreliggende planer og prinsipper for god krisekommunikasjon. Journalister måtte påta seg flere roller som følge av krisen. I studien ble det benyttet kvalitativ metode, der hensikten var å oppnå økt forståelse. Forskningsarbeidet var eksplorerende og mange av valgene ble tatt underveis ettersom ny kunnskap ble tilført. Kildematerialet i analysen var pressemeldinger fra myndighetene og avisdekningen til Aftenposten, BT og VG fra 6.mars til 8.april 2020. Dette har blitt lest, tolket og analysert i lys av teori. Medias respons i avisdekningen var mest givende for å få innsikt i hvordan norske helsemyndigheter håndterte krisekommunikasjon våren 2020. Funn i fra studien viste at myndighetenes kommunikasjon var i tråd med foreliggende planer og prinsipper for god krisekommunikasjon. Da krisen ble et faktum førte det til endring i kommunikasjonen hos myndighetene. Myndighetene valgte å ta i bruk krisekommunikasjon og pandemiplanen i håndteringen av krisen. Denne ble benyttet og førte til at myndighetene reagerte og opptrådde på en hensiktsmessig måte. Et annet funn i studien viste at avisene speilet og formidlet myndighetens råd og strategi. Mediene i Norge inntok også rollen som kritikere og utgjorde en kritisk opposisjon.