Brikkeveving, en glemt arv: Dokumentasjon av egen innlæringsprosess

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg tilegnet meg kunnskap rundt håndverket brikkeveving gjennom teori og empirisk materiale. Jeg har benyttet meg av håndverkshistorie, teknisk teori, informanters utsagn, egen utprøving og observasjon av egen utprøving. Disse fasettene har som mål å besvare problemstillingen min: “Hvordan kan innlæring av brikkeveving gi meg en inngang til å forstå håndverket i et kulturhistorisk perspektiv?” Jeg benytter meg av en fenomenologisk hermeneutisk metode for å se på fenomenet brikkeveving som deler opp mot en helhet, for å danne meg en større forståelse for de ulike sammenhengene mellom teori og praksis. Gjennom historie og teknikk dannet jeg meg et bilde av bakgrunnen til håndverket. I samtale med informanter fikk jeg informasjon vedrørende teknikker, historie, deres erfaring, syn på kulturarv og tanker om videreføring. Ved å gjennomføre utprøvinger, og å observere de, ble jeg oppmerksom på de læringsprosessene som er involvert i dette. Jeg har med bakgrunn i autoetnografisk metode skrevet utfyllende om mine erfaringer rundt medgang og motgang, og brukt meg selv som informant. Funnene i denne oppgaven handler om utvidet forståelse av et tradisjonelt håndverks plass i kulturhistorien. Hvilke tekniske muligheter en har innenfor brikkeveving, hvordan innlæringsprosessen har vært uten en læremester og hvordan og hvorfor håndverket kan videreføres. For meg som kunst og håndverkslærer er det essensielt å ha en forståelse av hvor brikkeveving kommer fra, og å se en mulig videreføring av et tradisjonshåndverk som er i ferd med å glemmes.