Spredning av utvalgte fremmede bartrær i Vestland fylke: forvaltnings-relevante resultater fra SITKA-prosjektet

Abstract

Fremmede bartrær er utbredt i Vestland fylke, og flere arter representerer en høy økologisk risiko fordi de har stor evne til å spre seg ut i og påvirke stedegne naturtyper og arter. Statsforvalteren i Vestland har ansvar for forvaltning av slike arter på ulike måter, både gjennom å behandle søknader om forskrifts-regulert utplanting av fremmede bartrær, og gjennom å utføre tiltak som skal stanse spredning av fremmede arter med høy økologisk risiko. Imidlertid mangler kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for spredning av fremmede bartrearter i fylket, og videre hvilke deler av fylket det klimatisk sett er mulig for disse artene å etablere seg i. Forskingsprosjektet SITKA, gjennomført ved Høgskulen på Vestlandet, har samlet kunnskap som er relevant for disse spørsmålene. I denne rapporten presenteres resultater fra dette prosjektet, som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av fremmede bartrær i Vestland. Det første kapittelet i rapporten har lokalt fokus, og peker på hvilke faktorer som kan gjøre at fremmede bartre sprer seg raskere noen steder enn andre. Detaljerte studier av to forekomster av sitkagran (Picea sitchensis) i Askvoll kommune viste at spredningshastighet de kommende tiårene avgjøres av kongleproduksjon. Stor kongleproduksjon økte spredning mye mer enn høy etablering og overlevelse av frøspredte trær. Det å fjerne trærne som produserer flest kongler er derfor et svært effektivt lokalt tiltak for å begrense spredning av sitkagran. Samtidig viste undersøkelser rundt 57 plantefelt av sitkagran, lutzgran (Picea x lutzii) og arter i lerk-slekta (Larix spp.) at det var stor forskjell i hvor mottakelige ulike naturtyper er for invasjon av frøspredte trær. Strandeng, boreal hei, kystlynghei, semi-naturlig myr, sanddynemark og semi-naturlig eng er rødlistede naturtyper som var blant de mest mottakelige for spredning av sitkagran, lutzgran eller lerk-slekta. Anbefalingene fra dette kapittelet er: • For å begrense spredning av sitkagran er det mer effektivt å fjerne trær som produserer mye kongler (redusere kongleproduksjonen), enn å motvirke etablering, overlevelse eller vekst—gjennom for eksempel beiting. • Sitkagrantrær som har den største kongleproduksjonen—ofte de som står alene, i godt lys—bør ryddes først. • Blant lokaliteter med sitkagran, bør de med størst kongleproduksjon ryddes først (gitt at andre egenskaper er like, f.eks. antall plantede trær, naturtyper). • For sitka- og lutzgran bør rydding prioriteres og nyplanting ikke tillates i nærheten av naturtypene T12 Strandeng, T31 Boreal hei, T34 Kystlynghei eller V9 Semi-naturlig myr. • For lerk-arter bør rydding prioriteres og nyplanting ikke tillates i nærheten av naturtypene T32 Semi-naturlig eng og T34 Kystlynghei. • Ved overvåking bør man fordele innsatsen utfra etableringssannsynlighet i ulike naturtyper. • For å vurdere spredningsrisikoen i ulike naturtyper må man må ta høyde for at disse har vært eksponert for spredning i ulik grad. Det andre kapittelet i rapporten har regionalt fokus, og viser hvordan klimatiske forhold, altså variasjon på en grovere skala, påvirker forekomst og spredning av fremmede bartrær over lenger tid. Modeller viste at sitkagran trives best nær kysten sør i fylket, men at arten tolererer klimaforhold mye lenger inn i landet enn kystbeltet der den finnes i dag. Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) trives klimamessig like godt i indre fjordstrøk som på kysten. Det er med andre ord få klimatiske hindringer for at disse to artene kan spre seg innover og etablere seg i mer kontinentale deler av fylket. Modellene viste også at klimaendringer kan komme til å øke andelen av fylket som er egnet for artene drastisk, men størrelsen på økningen er avhengig av hvor store klimaendringene blir. Anbefalingene fra dette kapittelet er: • Sitkagran og vestamerikansk hemlokk som forekommer i eller nær de indre delene av fylket som har egnet klima bør fjernes, for å hindre at artene får regionalt fotfeste. • Forvaltningen bør være forberedt på at klimaendringer kan åpne for spredning i store deler av fylket som ikke er egnet for artene i dag. • Klimatisk egnethet bør legges til grunn for en forvaltning av artene som er langsiktig, både når det gjelder fjerning og eventuell nyplanting.