Fiendens barn? Tyske barn på rekreasjonsopphold i Norge etter siste verdenskrig

Abstract

Temaet for oppgaven er tyske barn som reiste på rekreasjonsopphold til Norge etter andre verdenskrig. Ettersom den foreliggende litteraturen om emnet er snevert, har formålet vært å undersøke hvordan arbeidet ble organisert og gjennomført i perioden 1945-1972, samt hvordan arbeidet ble fremstilt i avisene. Jeg har selv gjennomført alle faser ved prosjektet. Arkiver i Riksarkivet, Stortingsmeldinger og ulike norske aviser danner kildematerialet til oppgaven. For å undersøke hvordan hjelpearbeidet ble fremstilt i avisene har jeg brukt elementer fra både narrativ- og diskursanalyse. Mine undersøkelser viser at hjelpearbeidet var svært omfattende, og at flere instanser var involvert. Arbeidet med å overføre barna til Norge var et samarbeid mellom de ulike hjelpeorganisasjonene (Norges Røde Kors, Redd Barna, KFUK- KFUM Ungdomsaksjonen) sosialdepartementet, Norsk Flyktningråd, Sentralpasskontoret, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet. Gjennom dette samarbeidet, samt en befolkning som var villig til å hjelpe, reiste over 10 000 tyske barn til Norge for å komme seg både fysisk og psykisk. Andre del av oppgaven handler om hvordan hjelpearbeidet ble fremstilt i norske medier. Jeg har ved hjelp av reportasjer, leserinnlegg og artikler fra Aftenposten, Dagbladet, Verdens Gang, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen fått et godt innsyn i fremstillingen. De typiske fortellingene i avisene fremstiller hjelpearbeidet kronologisk. Det første møtet med barna var når de ankom Norge. Deretter får leseren vite hvor bra barna har hatt det hos de snille nordmennene, og hvor godt oppholdet har gjort dem. Til sist møter man barna på avreisedagen. Da er alle barna sunne, men ofte triste for å måtte reise hjem. Disse narrativene gjør det naturlig å dele analysen i to, Det stakkarslige barnet og Den barmhjertige samaritan. Fremstillingene i avisene er med å øke sympatiene til barna, samt å vise at hjelpearbeidet var nødvendig. Jeg tror at avisenes fremstilling av de stakkarslige barna var med å påvirke folks ønske om å hjelpe.