Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFristad, Jonas Zwilling
dc.date.accessioned2022-12-13T07:43:00Z
dc.date.available2022-12-13T07:43:00Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3037369
dc.descriptionFakultet for lærarutdanning, kultur og idretten_US
dc.description.abstractGjennom denne oppgaven har jeg hatt som mål å drøfte hvordan ledere i norsk eldreomsorg opplever eldreomsorgen. Opplever de eldreomsorgen som bærekraftig i møte med «eldrebølgen»? Bærekraftig eldreomsorg har jeg i oppgaven definert som: Eldreomsorg som opprettholder kvaliteten for brukerne og tar hensyn til alle tre bærekraftdimensjonene. Hvordan de tre bærekraftdimensjonene påvirker hverandre og påvirker eldreomsorgen, vil jeg gå nærmere inn på i teori og analysekapitlene. Problemstillingen min har jeg formulert slik: Hvordan bærekrafthensyn påvirker eldreomsorgen og hva som er utfordringene og mulige løsninger, sett i et ledelsesperspektiv. For å analysere disse spørsmålene har jeg gjennomført en kvalitativ studie, der jeg har intervjuet informanter med ledende roller ved norske sykehjem. Jeg har også presentert relevant teori, som jeg har brukt i analysen av datamaterialet. Dette gjelder spesielt teori om bærekraftbegrepet, velferdsteknologi og boformer innenfor eldreomsorg, samt ledelsesteori. Av utfordringer i eldreomsorgen peker informantene mine på at det først og fremst er flere som blir eldre og sykere enn tidligere, en utvikling som både de og andre omtaler som eldrebølgen. En konsekvens av dette er at det er et økt behov for både sykehjemsplasser og personell, noe som innebærer et økt ressursbehov. Når det gjelder løsninger har jeg løftet fram tre punkter som har vært veldig tydelige i datamaterialet. Disse er: Endringer i forhold til hvordan eldre bor; blant annet så blir omsorg pluss løftet frem som en mulig løsning, og private bofellesskap blir omtalt. Noen av informantene ser for seg en mer radikal endring rundt boformene, og tror kanskje at vi må tilbake til generasjonsboliger eller lignende løsninger. Videre blir velferdsteknologi fremhevet som viktig i møte med eldrebølgen. Teknologi kan bidra til å lette på presset, og det kan bidra til at flere kan bo lengre hjemme og være mer uavhengige lengre inn i alderdommen. Likevel blir begrensingene ved teknologi omtalt, og informantene er tydelige på at teknologi alene ikke er nok til å imøtekomme utfordringen. Et tredje punkt som blir fremhevet er økt kompetanse; både blant personale og pårørende. For å få til dette kan økt kursing og bedre utdanning, gjerne med bedre lønnsvilkår, bidra til å totalt sett redusere ressursbehovet. Informantene beskrev gjennom intervjuene også andre forhold som påvirker eldreomsorgen, som vil bli presentert i analysekapitlet. Det foregår en del forandringer innen eldreomsorgen i dag. Staten legger til rette for flere sykepleierstudenter, gjennom blant annet å opprette 500 nye studieplasser ved forskjellige sykepleierlinjer i 2022, og velferdsteknologi er fremhevet som satsingsområde. Likevel opplever 5 informantene mine at det ikke blir gjort nok, og flere uttrykker bekymring for fremtiden, også for sin egen alderdom. De er ikke sikre på om kvaliteten på omsorgen vil være den samme som den er i dag, og tvilsomme til at eldreomsorgen kan bli bærekraftig. Til slutt må det understrekes at for at eldreomsorgen skal kunne regnes som bærekraftig slik som jeg har definert det i denne oppgaven, så er det nødvendig at alle de tre bærekraftdimensjonen - den sosiale, den økonomiske samt klima- og miljødimensjonen - er i harmoni med hverandre, og ivaretatt. Informantene på sin side stiller seg tvilsomme til at det vil være mulig å oppnå bærekraft innen alle dimensjonene, og mener at eldreomsorgen ikke kan bli bærekraftig, i hvert fall ikke om det skjer store forandringer i forhold til hvordan vi tenker om eldreomsorg. Slik det ser ut i dag er de tre dimensjonene ikke i harmoni med hverandre. For eksempel så gjøres det i dag mye for at den sosiale dimensjonen ved bærekraft blir ivaretatt, men samtidig øker kostnader betydelig, noe som står i strid med den økonomiske dimensjonen ved bærekraftbegrepet. Dette betyr indirekte at klima- og miljødimensjonen underprioriteres. For at norsk eldreomsorg skal bli bærekraftig, mener mine informanter at det må gjøres mye mer, og at vi må tenke nytt rundt tematikken eldreomsorg.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleBærekraft i norsk eldreomsorgen_US
dc.title.alternativeSustainability in Norwegian eldercareen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGUSA550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal