Show simple item record

dc.contributor.authorHufthammer, Margrethe
dc.date.accessioned2022-12-13T07:40:00Z
dc.date.available2022-12-13T07:40:00Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3037366
dc.descriptionMaster Grunnskolelærer 5-10, Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)/Institutt for pedagogikk, samfunnsfag og religion/GLU 5-10en_US
dc.description.abstractI løpet av høsten 2020 ble vi presentert for den nye læreplanen på Høgskolen ved Vestlandet av våre forelesere, herunder ble det benyttet noen undervisningsøkter hvor fokus var de ulike delene i den nye læreplanen. Den nye læreplanen legger blant annet mer opp til at fagene skal ha et tverrfaglig samarbeid. I tillegg til de muntlige-, skrivende-, og leseferdigheter, har ferdigheten «digitale ferdigheter» også fått en sentral plass i alle fag. I løpet av høsten 2020 skrev jeg en semesteroppgave om medborgerskapet. Derifra fattet jeg en betydelig interesse for begrepet som viste seg å være et særdeles omfattende begrep, med mange ulike betydninger som ikke er entydig definert. Videre inn på temaet om digitalt medborgerskap som per i dag svært begrenset/minimalt med forsking og teori på norsk, noe jeg derfor ønsket å se mer på. Jeg ønsket også å se hvordan andre lærere i den norske skolen tolker begrepet som nå har fått en plass i den nye læreplanen. Problemstillingen for denne oppgaven er: «Hva er lærernes tolkning av digitalt medborgerskap i den nye læreplanen?» Om vi setter søkelys på samfunnsfaget skal denne nye «digitale ferdigheten» føre frem til at elevene oppnår et digitalt medborgerskap i samfunnet, uten at dette er tydelig definert med tanke på betydning eller forståelse. De digitale ferdighetene er noe som er forsterket i alle fag, men det digitale medborgerskapet er noe samfunnsfaget har fått hovedansvar for. Ettersom at samfunnsfaget har fått et overordnet ansvar for å utdanne digitale medborgere stilte jeg meg selv mange spørsmål, og ble veldig undrende til betydningen av dette nye begrepet «digitalt medborgerskap», og det økte ansvaret innenfor digitalisering. Jeg ønsker derfor å belyse mer rundt dette, da dette helt tydelig kommer til å bli en stor del av min egen undervisning. Oppgaven bygger på kvalitative dybdeintervju av 3 samfunnsfagslærere ved 2 ulike ungdomsskoler i Vestland fylkeskommune. Empirien for denne oppgaven er samlet inn gjennom en lydopptaker, og transkribert, før analysedelen har ført frem til en samlet drøfting av funn sett opp imot diskutert teori. Denne oppgaven utforsker hvilke tanker og tolkninger norske lærere har til begrepet «digitalt medborgerskap» i læreplanen. Og hva deres tanker og tolkninger er rundt informasjons og kommunikasjonsteknologi, digitale ressurser, medborgerskap og digitalt medborgerskap. Oppgavens funn gir inntrykk av en manglende enighet av lærernes tolkning og forståelse av begrepet digitalt medborgerskap. Det fremkommer også fra funn at det er usikkerhet rundt hva som skal vektlegges i det digitale medborgerskapet, er det medborgerskaps-delen eller informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og hvordan den digitale ferdigheten skal kompetanse måles. I tillegg fremkommer viktige funn fra informantene om at, et kunnskapsløft og kursing i digitale ferdigheter og tilrettelagte undervisningsopplegg i samfunnsfaget er et sterkt ønske.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleLærernes tolkning av digitalt medborgerskap i den nye læreplanenen_US
dc.title.alternativeTeacher`s interpretation of digital citizenship in the new curriculumen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMGUSA550


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse 4.0 Internasjonal