Relasjonsbygging til elever med utagerende atferd

Abstract

Bakgrunnen for denne studien var å undersøke hvordan lærere på småskolen oppfatter og arbeider for å bygge gode relasjoner til elever med utagerende atferd. Formålet var derfor å få mer kunnskap, innsikt og forståelse for hvordan det daglige arbeidet med å bygge gode relasjoner til utagerende elever er. For å få mest mulig innsikt og kunnskap ble studiens problemstilling: «Hvordan arbeider lærere i småskolen for å oppnå gode relasjoner til elever med utagerende atferd?». Studiens teoretiske perspektiv er hentet fra teori og forskning om utagerende elever, lærer-elevrelasjonen og klasseledelse. For å kunne svare på problemstillingen ble et delvis strukturert intervju benyttet. Utvalget ble bestående av fire informanter (kontaktlærere) fra småskoletrinnet som hadde erfaring med utagerende elever. Informantene har stått fritt til å fortelle innenfor de gitte spørsmålene og dukket det opp noe interessant i løpet av intervjuet fikk de prate om dette. Intervjuene ble tatt opp med en diktafon og dataene ble senere transkribert. Det transkriberte materialet ble deretter kodet, kategorisert og sitat som ble tatt med i selve resultatdelen ble kortet ned. Denne studien har derfor hatt en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, der en tematisk analyse ble benyttet. Leseren av oppgaven vil bli presentert for fire informanters fortellinger fra deres opplevelser med å bygge gode relasjoner til elever med utagerende atferd. I analysen har det som har vært mest vesentlig for problemstillingen blitt trukket ut. Det fremstår som viktig å se og lytte til eleven, samt gi elevene forutsigbarhet og struktur. Når elevene utagerer fysisk virker det som det er viktig å få roet ned eleven, før en tar en samtale om hva som har skjedd. Det er også viktig å få eleven fort tilbake i klassefellesskapet etter en utagerende hendelse. Det virker som det er viktig å finne årsaken bak utageringen, altså hva som utløser den uønskede atferden. Hvis en finner årsaken bak utageringen kan det bli enklere å redusere triggerpunktene, og med det begrense atferden. Det virker også som at informantene synes at relasjonen mellom lærer og elev er svært viktig. Derfor er det viktig å vise interesse for elevene og ha et ønske om å bli kjent med dem og deres interesser. I tillegg er det viktig å både være en tydelig og trygg voksen for elevene. Når elevene har en tydelig og trygg lærer, så vet de hvor grensene går og skoledagen blir forutsigbar. Gjennom informantenes erfaringer og beskrivelser kom det frem at de synes at elever med utagerende atferd kan være krevende. Grunnen til at møtet med utagerende elever kan være krevende er fordi en selv må ha emosjonell kontroll, løse uforutsette situasjoner og alltid ha utageringens triggerpunkt i baktankene når en planlegger. Det virker derfor som informantenes erfaringer har gjort at de har blitt tryggere og mer rustet til å håndtere møtet med utagerende elever.