Livsmestring, kroppsøving og mat og helse – en dokumentanalyse av livsmestring sin bevegelse i utdanningspolitiske styringsdokumenter, og livsmestring i møte med fagene kroppsøving og mat og helse på mellomtrinnet

Abstract

Folkehelse og livsmestring er et av de nye tverrfaglige temaene som er innført i Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2020 (LK20). Det pågår en debatt om hva livsmestring vil si innenfor dette temaet. Som følge av dette, kan det oppstå utfordringer for lærere i skolen om hvordan livsmestring skal belyses i undervisningen. Denne studiens mål er å bidra med å tette kunnskapshull knyttet til hvordan man kan se arbeidet med livsmestring i kroppsøving, på tvers av fagene kroppsøving og mat og helse. I denne masteroppgaven er det gjennomført en dokumentanalyse av utdanningspolitiske styringsdokumenter som henger sammen i en dokumentkjede. Dette er dokumentene som dannet grunnlaget for fagfornyelsen, og som vi ser igjen som LK20. I dokumentkjeden er NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole, Meld. St. 28 Fag, fordypning, forståelse og LK20. Det blir i analysen sett på hvordan livsmestring etablerte seg som et begrep i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i LK20. Med utgangspunkt i analysen og tekstkorpus, blir også meningsbærende tekster definert og satt opp mot min egen oppfatning av livsmestring i det tverrfaglige temaet i LK20. Analysen av dokumentkjeden viser at livsmestring blir bredt beskrevet. Livsmestring som begrep beskrives først i NOU 2015:8 som del av det flerfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og er inspirasjonen NOU 2014:7 knyttet til Health and Wellbeing i den skotske læreplanen for grunnskolen. Beskrivelsen i NOU 2015:8, er i særlig grad rettet mot de praktisk-estetiske fagene. I Meld. St. 28 ser man livsmestring som del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, som forblir i LK20. I LK20 skal folkehelse og livsmestring blant annet bidra til at elevene skal utvikle kompetanse til å ta ansvarlige livsvalg for blant annet den fysiske og psykiske helsen. Beskrivelsene av livsmestring drøftes opp mot teori og gjennomført litteraturgjennomgang, i nasjonal og internasjonal kontekst. Sentrale temaer som drøftes opp mot begrepet livsmestring, er velværekompetanse, dybdelæring, dybdelæring i fagene kroppsøving og mat og helse, danning, mestring, og kritisk tenkning. Dette ses i lys av blant annet teori knyttet til kroppssyn, mestring og filosofiens tanker om valg og mening med livet. Det oppfattes blant annet at dybdelæring er en sentral del av livsmestring da beskrivelsene av de tverrfaglige temaene og dybdelæring er tilnærmet like. Med bakgrunn i dokumentanalysen og meningsbærende tekster, oppfattes det i denne studien at III bakgrunnen for livsmestring, slik Ludvigsenutvalget ønsket, ikke er kommet like tydelig frem i LK20.