Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBendvold, Per Kristian Noraas
dc.date.accessioned2022-09-28T07:11:53Z
dc.date.available2022-09-28T07:11:53Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3022009
dc.descriptionMaster i didaktiske praksiser Fakultetet for Lærerutdanning, kultur og idrett, Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfagen_US
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som har til hensikt å belyse hvordan noen elever i ungdomsskolen opplever elevmedvirkning og hvordan noen lærere i ungdomsskolen praktiserer elevmedvirkning. Dette gjøres gjennom problemstillingen: Hva kjennetegner noen læreres og elevers beskrivelser rundt begrepet elevmedvirkning i kroppsøving? Med to underliggende forskningsspørsmål. a) Hvordan beskriver lærere i denne studien at de legger til rette for elevmedvirkning i kroppsøving? b) Hvordan beskriver elevene i denne studien sine opplevelser med elevmedvirkning i kroppsøving? Undersøkelsen baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer med tre ulike ungomdsskolelærere og tre gruppeintervjuer med elever fra 8. 9. og 10. trinn ved en ungdomsskole. Oppgavens bakgrunn er knyttet til resultater fra elevundersøkelsen og tidligere forskning rundt elevmedvirkning i kroppsøving. Innholdet i begrepet elevmedvirkning forankres og forklares ved en gjennomgang av hvordan elevmedvirkning står beskrevet i læreplanen. Elevmedvirkning knyttes til å involvere tilpasset opplæring og vurdering for læring. Studiens funn diskuteres i lys av læreplanen, tidligere forskning og et teoretisk rammeverk i form av læringsteorien The Spectrum of Teaching Styles av Mosston og Ashworth (2008). Denne læringsteorien forklarer fenomenet undervisning som en prosess som er definert av hvem som tar beslutninger i interaksjonen mellom lærer og elev. Funnene viser at beskrivelser av elevmedvirkning ikke er så forskjellige fra det tidligere forskning viser, det er rom for å praktisere mer elevmedvirkning enn det gjøres i dag (Aarskog et al., 2021; Engebretsen et al., 2020; Utdanningsdirektoratet, 2021; Moen et al. 2018; Leirhaug, 2016; Standal et al., 2020; Wendelborg et al., 2018). Elevene beskriver tilpasset opplæring, og inkludering i planlegging og vurdering, som viktige aspekter ved elevmedvirkning. Det å være inkludert på en slik måte at kroppsøvingsundervisningen føles relevant, pekes på av Beni et al. (2017), som en av de viktigste faktorene for at elevene skal oppleve faget som meningsfullt. Elevene beskriver også at de synes det er utfordrende å bli inkludert i vurderingsarbeid når læreren ikke snakker et språk de forstår. Måten elevene blir inkludert i vurderingsarbeidet er av stor betydning for utbyttet av vurderingen (Aarskog, 2021; Leirhaug & Annerstedt, 2016; Leirhaug et al., 2016).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleElevmedvirkning i kroppsøving - En kvalitativ studie av noen lærere- og elevers beskrivelser av elevmedvirkning i kroppsøving på ungdomsskolen.en_US
dc.title.alternativeStudent Voice in Norwegian PE - A qualitative study on how a selection of teachers and students, describe how student voice is a part of their physical education in Norwegian secondary school.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMDIP550en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal