En kvalitativ studie av elevers og læreres bruk av STL+ (skrive seg til lesing med lydstøtte)

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke elevers og læreres bruk av STL+ (skrive seg til lesing med lydstøtte) på 1. trinn med utgangspunkt i problemstillingen; Hvordan påvirker bruken av STL+ (skrive seg til lesing med lydstøtte) lese- og skriveopplæringen på 1. trinn? Jeg har utarbeidet tre forskningsspørsmål som skal utdype problemstillingen min: 1. Hvordan bruker elevene STL+? 2. Hvordan bruker lærerne STL+? 3. Hvilke tanker har lærerne om bruken av STL+? Studien tar utgangspunkt i kvalitativ forskningsmetode og har en etnografisk tilnærming. For å undersøke problemstillingen har jeg tatt i bruk deltakende observasjon i to klasser på 1. trinn, samt supplert med gruppeintervju av kontaktlærerne til disse klassene. Materialet mitt blir analysert med utgangspunkt i etablert teori om lese- og skriveutvikling. Dette er teori knyttet til skriftspråket, barns språkutvikling, lese- og skriveopplæringen, samt teorier om motivasjon og mestring. Resultatene viser at informantskolens bruk av STL+ har en positiv innvirkning på elevenes lese- og skriveopplæring. Observasjonene viser at elevene er motiverte og engasjerte, og får skrevet lange og gode tekster på kort tid. Studien viser også at slik STL+ blir brukt på informantskolen, skiller seg fra slik metoden er fremstilt i STL+ Håndbok (Wiklander & Sjødin, 2016). Lærerne har nærmest ingen fokus på rettskriving, men setter elevenes skriveglede og motivasjon høyt. Studiens funn kan tyde på at læreres bruk av ulike metoder i opplæringen kan ha avgjørende betydning for elevers motivasjon og læring. Studien har gitt meg en bredere kunnskap om begynneropplæringen i lesing og skriving, samt en innføring av STL+-metoden både teoretisk og praktisk. Dette er nyttig kunnskap og erfaringer jeg vil ta med meg videre i mitt yrke som lærer.