Fremtidens musikklæreres kompetansegrunnlag: En hermeneutisk analyse av retningsgivende dokumenter for GLU 1-7

Abstract

Hensikten med dette masterarbeidet har vært å undersøke hvordan grunnopplæringen i Norge og den nye grunnskolelærerutdanningen stiller ulike krav til kompetanse hos fremtidens musikklærere. Som kommende musikklærer har det vært interessant å se om det finnes sammenheng mellom kompetansekravene som stilles ute i praksis, og den kompetansen man er tiltenkt å sitte igjen med etter endt utdanning. I forsøk på å avdekke ny kunnskap om dette, har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kan tre sentrale dokumenter fortelle vedrørende krav til kompetanse hos fremtidens musikklærere i grunnskolen (trinn 1-7)? Datamaterialet mitt består av et utvalg dokumenter som var tenkt å bringe ulike perspektiver inn i forskningsarbeidet: Strategi: Skaperglede, Engasjement og Utforskertrang (Kunnskapsdepartementet, 2019), Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 (NRLU, 2018) og Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Grunnet mitt ønske om å tolke hvilke implikasjoner dette datamaterialet kan ha for settinger utenfor seg selv, har studien fått et hermeneutisk forskningsdesign – som gir rom for menneskelig tolkning. Ricoeurs fortolkningsteori og den hermeneutiske spiral har derfor vært sentrale for arbeidet. Det blir fort tydelig gjennom analysen at musikk er et komplekst fag, men med begrensede antall timer. Dette gjør at kravet til lærerne blir stort, som i tillegg til å skulle balansere fagets ars- og scientia-dimensjoner, skal kunne tilby en dannende, kunnskapsgivende og ferdighetsgivende musikkopplæring. I den nye grunnskolelærerutdanningen kan vi dog se en overvekt av teori og episteme i undervisningsinnholdet – som i stor grad bygger på forskningsforankring. Dette kan bidra til at verdigrunnlaget og kunnskapsformene læreren møter i utdanningen og i grunnopplæringen er differensierte. Likevel ser vi at flere av grunnprinsippene for opplæringen er de samme – hvor musikkfagets danningsaspekt står mest sentralt i alle tre dokumenter. Analysen avdekker også utfordringer og kompetansekrav tilknyttet den forskende lærer, vekting av undervisningsinnhold, kompetanse- og verdigrunnlag, kunnskapssyn, status og rekruttering. Alt peker til slutt på et behov for musikklærere som er rustet til endring, og som har både formell faglig, fagdidaktisk, pedagogisk og profesjonell kompetanse i sin profesjonsutøvelse.