Strikking i norsk kultur og skole

Abstract

I denne teksten har jeg tatt et dypdykk i strikkingens plass i norsk kultur og -historie, og hvordan strikking ble en så viktig del av vår nasjon. Det er viktig for meg å presisere at mitt fokus vil være på håndstrikk, ikke strikkemaskiner og andre strikkemetoder. Videre har jeg sett på strikkeopplæringen, fra før håndarbeid ble skolefag og frem til dagens læreplan, LK20. Mitt hovedfokus i denne oppgaven er Fanagenseren, en stripet strikkegenser med lang tradisjon, som stammer fra Fana, utenfor Bergen by. Jeg har tatt utgangspunkt i de tre delene i strikkemønsteret til denne genseren, og undersøkt hvordan gamle tradisjonsmønstre kan fornyes ved bruk av mønstermanipulasjon. Jeg har foretatt en rekke utprøvinger, både i form av digitale mønstermanipulasjoner av de tradisjonelle mønstrene, hvor jeg har analysert de resulterende variasjonene opp mot visse gitte kriterier, og i form av fysisk strikkede eksemplarer av et utvalg av disse variasjonene. Hensikten med utprøvingene og manipulasjonene er å se hva som skal til for å endre vanskelighetsgraden på mønstrene, samt hvor mye de endres fra de originale mønstrene. Dette er materiale som kan være nyttig i undervisning av strikking, spesielt når en jobber med strikking på en kultur- og tradisjonsrettet måte. Jeg har valgt å ikke forholde meg til et spesifikt klassetrinn i denne oppgaven, da formålet med denne avhandlingen ikke er å lage et spesifikt undervisningsopplegg, men å ta lærdom av de gamle tradisjonene og undersøke hvilke muligheter som ligger i disse, samt å kartlegge nye metoder for å arbeide med strikking. Jeg vil for øvrig begrense meg til 1. – 7. trinn, da det er dette utdannelsen min er basert på. Jeg har tatt for meg en del relevante begreper knyttet til oppgaven, samt fagord innen strikking. Disse forklares både i begrepsavklaring og i egne avsnitt. Ettersom strikking i all hovedsak er et praktisk håndverk, har jeg lagt stor vekt på utprøvingene mine i denne oppgaven, både de digitale mønstermanipulasjonene og de fysiske strikkeprøvene. Jeg vil også nevne at jeg har strikket Fanagenseren jeg har benyttet som originalen i sammenligningene. Alle bilder gjenbrukes med eiers tillatelse. Denne oppgaven består av ulike former for vitenskapsmetoder, både innsamling av sekundær- og primærdata, hermeneutikk, kvalitativ fremgangsmåte og case-studie.