Muligheter og utfordringer med muntligopplæringen i norskfaget

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer norsklærere ser når det kommer til undervisning i muntlighet, med et håp om å belyse muntlighet som en stor del av norskfaget. Oppgaven tar utgangspunkt i norsklæreres meninger, erfaringer, synspunkter, tanker og forståelser når det kommer til muligheter og utfordringer med muntligopplæringen. Problemstillingen jeg besvarer i oppgaven er følgende: «Hvilke muligheter og utfordringer ser norsklærere når det gjelde undervisning i muntlighet på tiende trinn og på VG1?». For å kunne besvare problemstillingen ble to forskningsspørsmål formulert: «Hva vektlegger de to norsklærerne i sin undervisning i muntlighet?» og «Hvordan veiledes elever etter muntlig presentasjon i norskfaget?». Gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer med to norsklærere, har jeg tilegnet meg kunnskap for å kunne besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene. Resultatene viser at lærerne har flere muligheter og utfordringer når det kommer til undervisning og opplæring i muntlighet i norskfaget. De viser også at lærerne i all hovedsak underviser i muntlighet i forbindelse med vurderinger, men at de etterhvert i samtalen oppdager at de gjerne har undervist mer i muntlighet enn de selv trodde. Det vil si at lærerne ikke har drevet med systematisk opplæring innen muntlighet i norskfaget. Resultatene viser også at elever får lite veiledning i etterkant av muntlige aktiviteter, men at det er et fokus på å øke mengden metasamtaler i forbindelse med muntligopplæringen. Mine funn samsvarer med tidligere forskning som er presentert i denne oppgaven, bortsett fra at muntlige framføringer er den mest brukte muntlige sjangeren. Ifølge mitt datamateriale er det faglige samtaler som er den dominerende muntlige sjangeren i norskfaget.