Karikaturer og krenkelse. En postkolonial analyse av debatten om Siv Jensens indianerkostyme

Abstract

I forbindelse med fremlegg av statsbudsjettet i 2017, dukket den norske finansministeren opp på stortingsfest utkledt som indianer. Kostymet utløste en debatt om krenkelse, urfolk og ytringsfrihet. Oppgaven skal svare på følgende spørsmål: Hva forteller debatten om Siv Jensens indianerkostyme om den norske krenkedebatten? På hvilken måte kan postkoloniale perspektiver benyttes for å belyse, (nyansere og forstå) norsk krenkedebatt? Målet med oppgaven er å benytte postkoloniale perspektiver for å nyansere debatten om Jensens indianerkostyme, og å understreke funnenes relevans for en større debatt om krenkelse. Ved bruk av diskursanalyse som teoretisk og metodisk innretning, har jeg i debatten identifisert to ledende diskurser: ytringsfrihetsdiskursen og urfolksdiskursen. Analysen viser hvordan debatten og dens diskurser kan fungere som uttrykk for en overordnet, norsk debatt om krenkelse. De to sidene av debatten er uenige i helt grunnleggende prinsipper om sammenhenger mellom språk og samfunn. Rasjonalitet, ytringsfrihet og en frykt for radikalisering, står opp mot følelser, en betent urfolkshistorie og ujevne maktrelasjoner. Debatten springer ut av komplekse og sammensatte kontekstuelle forhold som partipolitisk kamp, medienes samfunnsrolle, integreringsdebatt, ytringsfrihet, dekolonisering, ujevne maktstrukturer og undertrykkelsesmekanismer. Postkoloniale perspektiver viser hvordan opplysning om kostymets problematiske konnotasjoner forstås som en del av det ansvaret som hviler på oss alle i den postkoloniale tilstanden – ansvar for å ta et oppgjør med de undertrykkelsesstrukturene som fremdeles gjør seg gjeldende i nåtiden. I en slik forståelse må ytringsfrihet handle om mer enn å bare ytre – det må også handle om å lytte.