Læreres erfaring med utviklingsmessige språkvansker i skolen

Abstract

Bakgrunn for studien: Det er svært mange barn som lider av utviklingsmessige språkforstyrrelser i skolen. Forskning viser også at mange ikke blir fanget opp, selv om de viser tegn til språkforstyrrelsen. Det blir trukket frem at utviklingsmessige språkforstyrrelser blant annet er 7 ganger vanligere enn ADHD, og 46 ganger vanligere enn permanent hørselstap, men McGregor (2020) fant allikevel at det er lite fokus på forskning som blir utført på dette området i forhold til hvor vanlig diagnosen er. Språkforstyrrelser kan generelt være svært hemmende, både faglig og sosialt (Bishop et al., 2017), og kan gå ut over senere utdanning og arbeidsliv. I skolen er det mye fokus på å kartlegge for lesing og skriving, og det ser ut til at språkvansker ikke får den samme oppmerksomheten. Min hensikt med denne studien er derfor å intervjue lærere for å finne ut hvilken erfaring de har med å kartlegge for språkvansker, og hvilke tiltak de bruker for disse elevene. Problemstilling: Hvilken erfaring har lærere i barneskolen med å fange opp og følge opp elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser? Metode: Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, hvor jeg foretok semistrukturerte intervju med fem lærere i grunnskolen. Informantene mine var plukket ut ved formålstjenlig utvelging. Jeg foretok deretter en tematisk analyse av datamaterialet jeg hadde samlet inn, og materialet ble deretter kodet i Nvivo. I programmet utformet jeg tematiske koder som skulle hjelpe meg videre i arbeidet. Etter inndelingen av de tematiske kodene, foretok jeg en meningsfortetning av innholdet. Mer detaljer rundt metodevalg finnes under i metodekapittelet. Funn: Sentrale teorier: Jeg har valgt å se på empirien min i lys av sosiokulturell læringsteori. Da språk er utelukkende sosialt, vil derfor mangel på språket naturlig nok ha store konsekvenser for samhandling med andre, og derfor også for læringen. Språk og samhandling ligger til grunn for det meste vi gjør i skolen, og jeg vil se på lærernes erfaring med elever som har problemer med akkurat dette. Avgrensing: Jeg har valgt å begrense oppgaven min til å kun omfatte utviklingsmessige språkforstyrrelser, da språkforstyrrelser generelt er et stort og svært komplisert tema. Ut fra forskning, virker det også som at lærere og andre innenfor språkvitenskap har mer kunnskap rundt språkvansker knyttet til Downs syndrom og autisme enn de som er utviklingsmessige, og jeg velger derfor å fokusere kun på de utviklingsmessige språkforstyrrelsene for å se om forskningen stemmer overens med lærere i norske klasserom