Barn med stort læringspotensial: hvilke erfaringer har lærere, spesialpedagoger og rektor i skolen?

Abstract

Barn med stort læringspotensial er ikke et ukjent fenomen. Det er derimot et fenomen man ikke har prioritert i like stor grad i norsk skole. Forskning viser til at mange elever med stort læringspotensial ikke opplever å være er en del av et læringsmiljø som motiverer eller gir faglige utfordringer. I tillegg finner Jønsendalutvalget (NOU, 2016:14) at mangelen på undervisning og faglige utfordringer tilpasset elevenes nivå, i stor grad handler om mangel på kunnskap om elevene, og på kapasitet og kompetanse til å endre praksis. Det er mange variasjoner innad i flere elementer ved arbeidet med barn med stort læringspotensial. Dette er alle faktorer som påvirker tilretteleggingen av opplæringen i skolen. Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvilke erfaringer et utvalg av lærere, spesialpedagoger og en rektor har med barn med stort læringspotensial i skolen. Det er formulert tre forskningsspørsmål knyttet til oppgavens problemstilling. Disse omhandler forståelse av definisjon, erfaringer med tema og kunnskap om konsekvenser. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av semitrukturerte intervju av seks ansatte på fire ulike skoler. Deltakerne i studien er tre lærere, to spesialpedagoger og en rektor. På den måten blir det åpnet for å kunne se flere sider ved arbeidet i skolen. Funnene viser til stor variasjon i erfaringene ansatte i skolen har. Funnene fra analysen gir fire kategorier: begrepsforståelse, erfaringer (med elevene, skolen og tilretteleggingen), kjennskap til konsekvenser og ønsker om endringer. Erfaringene blant deltakerne kan likevel virke begrenset i forhold til omfanget av fenomenet, noe som styrker behovet for økt søkelys på elevgruppen. Det tyder på et stort gap mellom det skolen har i oppgave å gjøre, og det vi har som kunnskapsgrunnlag for å kunne få det til. Dette indikerer et behov for endring i skolesysteme