Inter og intrareliabilitet av isometrisk benkpress & isometrisk mid-thigh pull hos styrketrente unge voksne

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke inter- og intrareliabiliteten til to ulike isometriske tester for maksimal kraftutvikling hos styrketrente unge voksne. Testene som ble evaluert var isometrisk benkpress og isometrisk mid-thigh pull. Introduksjon. Sammenlignet med dynamiske 1RM-tester er det antatt at isometriske tester har en rekke fordeler. Det antas at isometriske tester er mindre tidkrevende, samt mindre utmattende og medfører lavere skaderisiko. Isometrisk mid-thigh pull har tidligere vist høy reliabilitet i studier med atleter i ulike idretter. Da resultatene av disse studiene ikke kan generaliseres til andre populasjoner, vil det være hensiktsmessig å undersøke reliabiliteten hos andre populasjoner. Isometrisk testing av overkroppsstyrke har i mindre grad fått oppmerksomhet sammenlignet med underkroppsstyrke. Noen få studier har undersøkt reliabiliteten til ulike tester for overkroppsstyrke, men det er ennå ikke utviklet en metode som adresserer problemet like godt som isometrisk mid-thigh pull i sine respektive omstendigheter. Metode. Totalt 19 kvinner (n = 3) og menn (n = 16) i alderen 24.8 ± 3.8 år gjennomførte tre økter med testing i øvelsene isometrisk benkpress (IBP) og isometrisk mid-thigh pull (IMTP). Den første økten var ansett som en tilvenningsøkt. Det var minimum 48 timers mellomrom mellom hver av øktene. Kraftutvikling ble målt med en MuscleLab kraftplatform. Absolutt kraftutvikling over en fem-sekunder lang kontraksjon ble benyttet i analyser av data. Intraklasse korrelasjons koeffisient (ICC) og variasjonskoeffisient (CV) ble benyttet for evaluering av reliabilitet. Resultater. ICC for intrareliabilitet i IBP varierte fra 0.92 til 0.99. Interreliabiliteten for IBP var demonstrert som høy med ICC 0.92. Intrareliabiliteten i IMTP var demonstrert som ICC 0.98 for alle økter. Interreliabiliteten i IMTP var demonstrert som ICC 0.97. CV demonstrerte akseptabel variasjon i analyse av både intra- og interreliabilitet i både IBP og IMTP. CV for IBP var 3.6% - 9.4% (intrareliabilitet) og 6.3% (interreliabilitet). CV for IMTP var 4.7% - 5.1% (intrareliabilitet) og 7.5% (interreliabilitet) Konklusjon. Begge testene demonstrerte høy reliabilitet og akseptabel variasjon. De er derfor anvendbare til måling av absolutt kraftutvikling hos styrketrente unge voksne. Videre undersøkelser av reliabiliteten til IBP er anbefalt da utvalget som er inkludert i analyse er lite. Det er også anbefalt å gjennomføre flere studier med høyere antall kvinnelige deltakere, ettersom antallet kvinner i studiet var lavt.