Barn, språk og atferd: En undersøkelse av utrednings- og oppfølgingsarbeidet til PPT og BUP med fokus på sammenhengen mellom språkvansker og atferdsutfordringer hos barn i grunnskolen

Abstract

Forskning indikerer at det er behov for å bygge et tettere lag rundt lærerne slik at de kan forbedre evnen til å møte mangfoldet av elever med behov for hjelp og støtte i skolen. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke kompetanse hos to instanser skolen kan støtte seg til; PPT og BUP. Vanskeområder elever kan ha utfordringer med er mange og ulike, deriblant språkvansker og atferdsutfordringer. Disse utfordringene kan ha en sammenheng og de kan fremtre enten alene eller samtidig. For å fange opp og følge opp disse elevene, er det nødvendig at PPT og BUP har kompetanse på å utrede og følge opp for både språk og atferd. Søkelyset i denne studien har dermed blitt rettet mot hvordan instansene utreder og følger opp elevene generelt, og for sammenhengen mellom språkvansker og atferdsutfordringer spesielt. Sammenhengende vansker med språk og atferd kan gjerne utspille seg ulikt for den enkelte. PPT og BUP har ulike mandater, men det er ikke alltid tydelig hvem av instansene som har ansvar for den enkelte eleven. For å forhindre at eleven står uten tilfredsstillende hjelp, blir det viktig med tydelig ansvarsfordeling og god samordning av tjenestene. Som følge av dette er tverrfaglig samarbeid også et tema for denne oppgaven.

En kvalitativ forskningstilnærming ligger til grunn for studien, der syv semistrukturerte intervjuer av ansatte, fordelt på de to ulike instansene, er benyttet som metode for datainnsamlingen. Studien har en hermeneutisk forankring. En induktiv tilnærming ligger til grunn for analysen av dataene der temaene som analyseres og diskuteres har tatt utgangspunkt i informantenes uttalelser og oppgavens problemstilling og fokusspørsmål.

Resultatene viser at de ansatte i PPT og BUP i stor grad har god kompetanse på utrednings- og oppfølgingsarbeid knyttet til elever med sammenfallende vansker med språk og atferd, der de har god tilgang på kartleggingsverktøy og tiltaksmetoder. Samtidig ser det ut til at det er noe ulik kompetanse på feltet avhengig av geografiske forskjeller. Det viser seg at kravet om å arbeide mer systemrettet hos PPT, kan forhindre deres individrettete arbeid der de kartlegger enkeltelever. Resultatene viser at instansene har god evne til å se hva som kan ligge bak den utfordrende atferd hos elevene, ved at de er opptatte av å kartlegge bredt. På den måten er de åpne for å avdekke eventuelle språkvansker. Dette gjelder også for BUP, selv om språkvansker ikke er deres hovedområde. Videre viser resultatene at PPT og BUP finner tydelige sammenhenger mellom språkvansker og atferdsutfordringer, der det finnes ulike veier inn i problematikken. Som regel viser atferdsvanskene seg først. Undersøkelsen viser videre at samarbeidet mellom instansene av og til kan være utfordrende der de har ulike forventninger til hverandre, og der de er kritiske i forhold til blant annet tidspress hos den andre part. Utydelig ansvarsfordeling knyttet til elever med sammenfallende vansker med språk og atferd kan føre til at barnet kan falle mellom to stoler i forhold til oppfølging.