Læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i programmering og algoritmisk tenkning

Abstract

Høsten 2020 ble Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK20, gjort gjeldende for alle norske skoler. I den forbindelse har programmering og algoritmisk tenkning blitt innført i flere fag, og flere lærere skal nå drive med dette i undervisningen. Målet med denne studien har vært og sett på et utvalg av læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse i programmering og algoritmisk tenkning etter innføring av dette i LK20. Studien har hatt fokus læreres kompetanse rundt det tosidige siktet i PfDK, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Studien er gjennomført med semistrukturerte intervjuer av fem lærere som jobber på barnetrinnet og som alle har kommet i gang med programmering og algoritmisk tenkning som en del av LK20. Det teoretiske rammeverket jeg har valgt er sosiokulturelle synet på læring med fokus på perspektivene læringsfellesskapet og den proksimale utviklingssonen hvor hovedfokuset er på lærerrollen og hvordan lærere knytter dette opp i undervisningen. I tillegg har jeg valg å benytte meg av rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse, PfDK, og TPACK som utgangspunkt for å kunne analysere og drøfte funnene om læreres digitale kompetanse i programmering og algoritmisk tenkning. Analysen i av funnene forteller oss at lærere opplever å få lite informasjon om mulige kurs og videreutdanninger selv om dette er noe de ønsker å delta på. Kompetansen de har opparbeidet i programmering og algoritmisk tenkning, er utviklet på eget initiativ på grunnlag av egeninteresse innenfor temaet. Informantene er fremdeles usikre på hvordan de skal koble programmering og algoritmisk tenkning inn i fagene og driver det derfor som et eget element og ikke som en del av fagene, slik det er tenkt i LK20. Konklusjonen i denne studien handler om at lærere er kommet i gang med programmering og algoritmisk tekning i undervisningen, og er kommet langt på vei til å utvikle en profesjonsfaglig digital kompetanse. Lærerne som bruker den algoritmiske tenkeren fra UDIR klarer i større grad å legge til rette for elever som tenker algoritmisk, enn hva lærere som ikke bruker denne modellen. Det finnes også flere kompetanseutviklingsmuligheter i programmering og algoritmisk tekning for lærere, men at dette ikke er lett tilgjengelig og det er vanskelig å finne. Det er også store forskjeller mellom de to kommunene informantene er ansatt i, og det er lite systematisk arbeid når det kommer til kompetanseutvikling av programmering og algoritmisk tenkning hos lærere.