| dc.description.abstract | Denne hovedoppgaven er skrevet i avsluttende semester på Kvalitet- og HMS-ingeniørstudiet på Høgskolen Stord/Haugesund. Oppgaven er basert på praksisarbeid gjennomført i entreprenørfirmaet Vassbakk & Stol fra høsten 2014 og fram til våren 2015.
Anleggsbransjen er en av topp tre når det kommer til arbeidssakedødsfall (Arbeidstilsynet 2013A). Hensikten med oppgaven er å vise hvordan entreprenørfirma følger opp HMS-arbeidet under anleggsprosjekt. Denne oppgaven er basert på Vassbakk & Stol sitt anleggsprosjekt E134 Førrestjørn. Målet med oppgaven er å se hvordan V&S jobber med HMS i praksis både ute på anleggsplassen, og inne på kontoret.
En viktig del av arbeidet med hovedoppgaven har vært praksisarbeidet som har blitt utført på vegprosjektet. Praksisarbeidet har bestått av å jobbe reelt med HMS-arbeid som stedlig HMS-leder. Det har blitt tatt del i alle faser av HMS-arbeidet. Hovedfokuset har vært på det praktiske arbeidet på prosjektet, og det har blitt jobbet tett med både prosjektledelsen, egne ansatte ute på prosjektet og innleide underentreprenører.
Målsetningen for oppgaven har vært å få en oversikt over Vassbakk & Stol sitt HMS-system, undersøke om det blir brukt, og om systemet er kjent for alle ute i prosjektet. En har deltatt i prosjektets praktiske HMS-arbeid som stedlig HMS-leder, og fått et innblikk i hvilke elementer av HMS-arbeidet som er viktigest i prosjektgjennomføringen.
Statens Vegvesen er byggherre over prosjektet i Førrestjørn. Byggherren har klare krav og forventninger til hvordan entreprenøren skal drive HMS-arbeidet sitt. Siden dette er et relativt stort prosjekt for V&S, har det økt fokus på HMS. Under anleggsprosjektet ble det observert at det er varierende hvor mye innleide arbeidstakere kjenner til systemet. V&S sine egne ansatte fulgte HMS-systemet og deltok i HMS-arbeidet. Den største utfordringen var å få underentreprenører til å følge systemet. Underentreprenørene som jobbet på anlegget over lengre tid deltok i HMS-arbeidet, men arbeidstakere fra andre firmaer som kun var der noen dager fra og til, respekterte ikke reglene i den grad som forventes.
Hovedkonklusjonen på arbeidet er at en må ha anleggsledere og prosjektledelse som setter HMS-arbeidet høyt. Det er erfart i prosjektet til V&S at anleggsledere som følger opp HMS-arbeidet slik det er tenkt, har medarbeidere som er mer bevisste på å rapportere uønskede hendelser, utføre sikker jobbanalyser, og bruke personlig verneutstyr.
En stor del av HMS-arbeidet er usynlig i produksjonen. Mye av det som blir produsert av HMS-arbeid vises ikke på prosjektet ute. Mange av oppgavene er pålagt, men blir først svært nyttig etter en eventuell ulykke. Først da er det viktig at dokumentasjonen er på plass.
HMS-arbeid er ikke en type arbeid en kan slutte av med når systemet er oppe og går. Det er en type arbeid som skal gå kontinuerlig fra start til slutt i alt det arbeides med. Vassbakk & Stol sin visjon «I forkant» forplikter. Det vises tydelig at viss HMS-arbeidet gjørs grundig fra starten av, unngår en uønskede hendelser. | nb_NO |
