Lærere og kildekritikk: Ungdomsskolelæreres opplevelse av elevenes kildekritikk på internett

Abstract

Den overordnede problemstillingen for masterstudiet er ”Hvordan forholder et utvalg ungdomsskolelærere seg til elevenes opplæring av digital kildekritikk?”. Internett utgjør en økende andel av elevenes hverdag, og stiller parallelt økende krav til informasjonskompetanse og det å forstå internett (”internet- literacy”). Klassiske begrep som ”danning” og læreplan” er benyttet sammen med nyere begrep ”digital kompetanse” og ”informasjonskompetanse” for å få innsikt i hvordan lærerne beskriver og reflekterer over god digital kildekritikk. Videre er det undersøkt hvordan lærerne forholder seg til ferdighetsområdene av ”Tilegne og behandle” (nivå 3, 4 og 5) og ”Produsere og bearbeide” (nivå 4) som beskrives i Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter» (Udir, 2012). Den kvalitative datainnsamlingen har foregått gjennom semistrukturerte intervjuer med seks ungdomsskolelærere fra tre ulike skoler. Ved å reflektere over fiktive situasjoner, og med nylige erfaringer fra ulike elevprodukt har lærerne vist hvordan de forholder seg til ferdighetskravene i «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» (Udir, 2012). Lærerne støtter opp om viktigheten rundt digital kildekritikk, på tross av en noe tradisjonell tolkning av begrepet. Å forstå internett ved å opparbeide en analytisk kompetanse fremheves som viktig for elevenes digitale kildekritikk. Dette vektlegges derimot ulikt blant de forskjellige lærerne. Fokus og tilrettelegging for å utvikle elevenes digitale kildekritikk er også svært personavhengig, hvor lærerens undervisningsfag ser ut til å være en avgjørende faktor. Av datamaterialet kan det se ut til at lærere som underviser norskfaget forventes å ta hovedansvaret for opplæringen i digital kildekritikk. Eksemplifisering av god informasjonsbehandling, hyppige tilbakemeldinger og konkrete tips om relevante kilder er populære metoder for læring blant lærerne. Videre kan det se ut til at lærerne har et sett med forhåndsbestemte kilder de opplever som troverdige og sikre i faglige sammenhenger, og ber elevene henvise til disse i skolearbeidet. Informantene i denne undersøkelsen representerer ulike opplevelser av Rammeverket. Flere av informantene reagerer på beskrivelser i Rammeverket som oppfattes som utydelige. De savner en felles begrepsforståelse og konkrete beskrivelser. Ferdighetskravene oppleves som et positivt tiltak for å bedre elevens informasjonskompetanse, men hvorvidt elevens digitale kildekritikk faktisk er i fokus er svært variabelt fra lærer til lærer.