| dc.description.abstract | Klasseledelse knyttes historisk sett til oppdragelse og til å holde disiplin, ro og orden i klasserommet. På tidlig 1900-tallet var det vanlig at lærerne brukte ulike former for avstraffelser, både fysiske og sosiale/verbale, for å holde disiplin i klasserommet. Fysisk avstraffelse ble først forbudt med skolelov av 1936. Etter hvert ble gjensidighet og dialog mellom lærer og elev det nye idealet. Det skapte imidlertid nye utfordringer fordi elevene ikke alltid hadde evne til selv å regulere sin egen læring, eller å motivere seg nok for skolearbeid. Bråk, uro og forstyrrelser ble et problem i norske klasserom, noe som ble registrert i flere PISA-undersøkelser på 2000-tallet. Løsningen på disse problemene har de siste årene vært en storstilt satsing på å utvikle læreres kompetanse i klasseledelse (Udir, 2013).
På denne bakgrunnen har jeg valgt følgende problemstilling:
Hva vektlegger erfarne lærere på mellomtrinnet i sin klasseledelse? | nb_NO |
