| dc.description.abstract | Denne oppgaven er basert på en undersøkelse jeg utførte da jeg var i Zambia våren 2015, i forbindelse med et praksisopphold på 13 uker. Praksisoppholdet var en del av programmet Global Knowledge. Jeg hadde blant annet praksis på en skole for psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede i 3 uker, og begynte da å tenke på hvordan det var for Zambiske mødre å ha barn med psykisk utviklingshemning. Jeg snakket litt med Zambiere, blant annet en av lærerne på skolen, og skjønte gjennom disse samtalene at dette kunne være utfordrende. Dette gjorde meg nysgjerrig, og ledet med frem til problemstillingen for denne oppgaven:
Hvordan oppleves det for tre Zambiske mødre å ha et barn med psykisk utviklingshemming?
For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ metode. Jeg har gjennomført tre semistrukturerte intervju med 3 mødre som har barn med psykisk utviklingshemning. Gjennom disse intervjuene fant jeg noen trekk som gikk igjen hos mødrene. De syntes alle det var svært utfordrende, og satte ord på at familien var en veldig viktig støtte for dem. Gud var den som utrustet dem og gav dem styrke. Til tider opplever de stygge kommentarer på gaten, og mange mener de er straffet av Gud eller at de har forhekset barnet siden det har en psykisk utviklingshemning. Til tross for dette forteller to av informantene om hvordan de har lyst å stoppe opp å snakke med alle de som sender dem stygge kommentarer, å gi dem kunnskap om utviklingshemningen og fortelle at dette er likeverdige mennesker akkurat som dem. De forteller også alle tre om gleder de opplever med å ha et barn med psykisk utviklingshemning. | nb_NO |
