Hvilket språkmiljø tilbyr vi barn med hørselshemming ved bruk av tegn-til-tale i barnehagen?

Abstract

Denne artikkelen setter søkelys på språkmiljø, og voksne som språkmodeller for hørselshemmede i barnehagen. Alle barn i barnehagen skal tilbys et språkmiljø der de kan lære, og kommunisere med andre. Ifølge Rammeplan for barnehagen (2017) har personalet ansvar for å danne et godt språkmiljø. Personalet skal være bevisst sine roller som språklige forbilder, og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn (Kunnskapsdepartementet). Forskning viser at mange barn med hørselshemming strever konstant med å forstå de voksne, og å henge med på hva som blir sagt når praten flyter fritt blant jevnaldrende (Kermit, 2018). I dag går barn med hørselshemming i førskolealder i ordinære barnehager sammen med normalt hørende barn. Barn med hørselstap kan ha behov for ulike språk- og kommunikasjonsmetoder, som tegn-til-tale og tegnspråk. Rammeplan for barnehagen sier: «Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23). Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å finne svar på følgende problemstilling: Hvilket språkmiljø tilbyr vi barn med hørselshemming ved bruk av tegn-til-tale i barnehagen? I artikkelen presenteres data fra en kvalitativ undersøkelse med tre videopptak av tre forskjellige informanter, og intervju. Informantene er ansatt i en barnehage med hørselshemmede barn. Videoopptaket viser de ansatte som kommuniserer med tegn-til-tale i samlingsstunden. Sentralt i undersøkelsen er de voksne som språkmodeller. Barnegruppen i samlingsstunden består av både normalthørende og hørselshemmede barn. Resultatene viser at voksne kommuniserer med tegn-til-tale gjennom hele samlingsstunden. Voksne språkmodeller «glemmer» å bruke tegn når samtalen går fort, og barnegruppen benytter ikke tegntil- tale selv. Lyd og tale dominerer språkmiljøet. Personalet opplever det som krevende å være gode språkmodeller, fordi de merker at hørselshemmede faller ut av språkfellesskapet når de er sammen med hørende. Personalet ønsker mer kunnskap om hørselshemmede, og om hvordan tilrettelegge for et godt språkmiljø der hørende og hørselshemmede barn er sammen som gruppe.