Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKollsete, Karstein
dc.date.accessioned2021-10-21T09:28:51Z
dc.date.available2021-10-21T09:28:51Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2824445
dc.descriptionMASPED 3-303 Høgskulen på Vestlandet, avd. Sogndal / Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag/ Master i spesialpedagogikk Innleveringsdato: 14. 05. 2021en_US
dc.description.abstractDenne studien undersøker kva som er drivkrafta til verksemder som tek inn lærekandidatar. Kvifor vel verksemder å gi ein ungdom med lærevanskar, fysiske-, psykiske- og/eller sosiale utfordringar ein lærekandidatplass? Det er dette studien vil freista å gi svar på. Lærekandidat er ei forholdsvis ny utdanningsform. Den er meint for dei som i utgangspunktet ikkje vil kunna gjennomføra ei ordiner lærlingtid. Lærekandidatordninga vart innført frå februar 2001 (Markusen, Grøgaard, & Hjetland, Jeg vet ikkje hva alternativet skulle vært, 2018). Lærekandidatordninga er nedfelt i Lov om grunnskule og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §3 der det står at ungdom som har fullført grunnskulen, eller tilsvarande opplæring har etter søknad rett til tre års opplæring. I fag der læreplanen fastset lenger opplæring enn tre år har ungdomen rett til opplæring i samsvar med tida som er fastsett i læreplan. Lærekandidatar som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinere opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Dersom det er behov for det kan opplæringstida utvidast med inntil to år. Kvalitativ metode med styrt interjuv er nytta for å finna svara som studien byggjer på. Det er brukt eit strategisk utval av verksemder i det som var Sogn og Fjordane fylke. Oppgåva byggjer på intervju i fleire bransjar, for å sjå om ein kan finna ulike drivkrefter for å ta inn lærekandidatar i dei ulike bransjane. Braun & Clarke (2006) sin tematiske analyse er brukt for å systematisera, organisera og finna mønster i data. I oppgåva ser ein på kva som gjer at verksemder vil gi ungdom denne mogelegheita. Vi kan ha lover, men dei er til liten nytte dersom kandidatane ikkje får høve til praktisk opplæring i verksemd. Funna i studien viser at det er samfunnsansvar og mogelegheit til deltaking i arbeidslivet som er drivkrafta til verksemdene for å gi lærekandidaten tilbod om opplæringskontrakt. Generelt er det eit ynskje om auka økonomisk stønad til opplæringa av lærekandidatane. Alle respondentane seier dei vil ta inn nye lærekandidatar.en_US
dc.language.isonnoen_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectLærekandidaten_US
dc.subjectlæreverksemden_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjecttematisk analyseen_US
dc.titleVerksemder som har lærekandidataren_US
dc.title.alternativeCompanies who have apperentices with special needsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber72en_US
dc.description.localcodeMASPED3-303en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal