Barns medvirkning i et psykisk helsefremmende perspektiv: «Hvilken betydning har arbeid med barns medvirkning i barnehagen for barns psykiske helse og hvilke sider ved barnets utvikling kan styrkes ved dette arbeidet?»

Abstract

Masteroppgavens tema er psykisk helse i barnehagen og belyser barns medvirkning i et psykisk helsefremmende perspektiv. I studien blir det undersøkt om arbeid med barns medvirkning i barnehagen kan fremme barns psykiske helse. Det blir lagt vekt på hvilke sider ved barnets utvikling som fremmes, og hvordan dette kan styrke barnets psykiske helse. I studien blir det videre undersøkt hva pedagoger legger i begrepene psykisk helse hos barn og barns medvirkning, hvordan de fremmer arbeidet med temaene og hvilken betydning det har for barnet. Avslutningsvis vil det bli gjort forsøk på å finne en sammenheng mellom temaene. Hovedproblemstillingen studien søker å besvare er: Hvilken betydning arbeid med barns medvirkning i barnehagen har for for utviklingen av god psykisk helse hos barn og hvilke sider ved barns utvikling som styrkes. For å underbygge problemstillingen er det valgt forsningsspørsmål som skal fremheve og belyse problemstillingen i lys av pedagogers forståelse av begrepene barns psykiske helse og barns medvirkning, hvordane disse fremmes i barnehagen, hvilken betydning det har for barn å sette disse på dagsporden i barnehagen. Avlutningsvis er det et mål i studien å finne en sammenheng mellom disse begrepene, som kan være hensiktmessig i barns utvikling av god psykisk helse. Teorigrunnlaget bygger på en forståelse av begrepet psykisk helse beskrevet av Drugli & Lekhal (2014 -2018) og Melvold (2017, 2018), og begrepene relasjon, mestring og barnets beste tas med. Teori om barns medvirkning med utgangspunkt i Bae`s (2006-2018) teori om en helhetlig og rasjonell forståelse av temaet. Begrepene subjekt og anerkjennelse og motstand tas med her. Biesta`s (2003-2017) teori om demokrati vil bli benyttet som en forståelsesramme for studiens funn og analyse om begrepet demokrati, demokratiske erfaringer og fellesskap. Det er benyttet en kvalitativ forskningsmetode, med semistrukturerte intervjuer av fire pedagogiske ledere i fire forskjellige barnehager. Det er utarbeidet en intervjuguide med utgangspunkt i problemstilling og forskningsspørsmål. Intervjuene ble tatt opp på lydfil, transkribert og anonymisert. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse i henhold til Braun &Clarkes (2017) analysemodell. Sentrale funn i studien viser at barns psykiske helse har fått en større betydning for det pedagogisk arbeidet i barnehagen. Pedagogene viser en bevissthet i forhold til hvordan man 2 fremmer god psykisk helse hos barn, men det kommer frem av funn at kompetanse om temaet er av ulik grad, og således påvirker hvordan arbeidet med å fremme psykisk helse prioriteres. Funn i studien viser at barns medvirkning er et begrep som engasjere og interessere pedagogene og at barns medvirkning har en sentral plass i barnehagen pedagogiske arbeid. At barns rett til medvirkning er en lovfestet rettighet som ble inkorporert i Barnehageloven i 2006, og som bekrefter at barn har rett til å gi uttrykk på sitt syn på barnehagens virksomhet kommer ikke tydelig frem i studien. Det kan likevel tyde på at pedagogenes tolkninger av barns medvirkning ivaretar denne rette i stør grad. I studien kommer det frem at deltakelse i fellesskap og demokratiske erfaringer forstås som en el av medvirkningsbegrepet, og at pedagoger opplever det som utfordrende å ivareta hensynet til både enkeltbarnet og fellesskapets beste. Funn i studien viser at arbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og arbeid med medvirkning inneholder mange av de samme elementene. Blant annet nevnes gode relasjoner, anerkjennelse, selvfølelse, tillit og respekt som viktige faktorer i forhold til temaene. På bakgrunn av resultatene i studien kan det konkluderes med at barns medvirkning vil ha en positiv effekt på barns psykiske helse. Det krever imidlertid at pedagogene klarer å ivareta det enkelte barnet, behandler barnet som et subjekt, viser respekt for barna ulike måte å uttrykke seg på, lar barn få mulighet til å medvirke, skaper gode relasjoner og ivaretar fellesskapets verdier. I tillegg trengs det et løft i kompetanse og kunnskap om begge temaer, og at innsatsen også bør ligge på et høgere plan, som barnehageledelse, eiere og myndigheter.